De to vakre ordene som bare de mest optimistiske Liverpool supporterne legger i sin munn hvert år etter sesongslutt. “Neste år”. Selv med spillere som Josemi, Pellegrino, Biscan, Traore, Henchoz også videre i stallen opp igjennom så liret vi av oss disse fantastiske ordene hver sesong. Om man ikke har tro og håp, hva sitter man igjen med som supporter da?!

Denne sesongen har vi spist inn forspranget de tre andre store har hatt og tilfeldigheter fremfor udyktighet og 30 poeng for lite har avgjort serien denne sesongen. I år, for andre sesongen på rad havnet vi uten pokaler i skapet på Anfield. Dog så har Liverpool denne sesongen vist seg fra en helt annen side en tidligere sesonger, hvem vil vel glemme oppgjør som 2-1 og 1-4 seierne over Manchester United, eller 4-4 kampen mot Arsenal på Anfield, 2-0 og 1-0 seieren over rublene eller 5-0 seieren over Aston Villa? Allikevel altså – trofeløse, men med et lite lurt smil i munnviken allikevel.

VET VI ER NÆRE NÅ!

Og igjen, om vi bruker ett annet eksempel enn de forferdelige uavgjortkampene på Anfield som (selvsagt) skulle vært vunnet i kampene mot Fulham, West Ham, Stoke osv så kan man også se det på en annen måte, poeng vi hadde i lomma, men skuslet bort på slutten, se bare her (bare for og plage oss selv enda litt mer liksom)

1/11-08, Tottenham-Liverpool (2-1)
Liverpool taper 2-1 på overtid etter at russeren Pavlyuchenko lirker inn ballen akkurat da klokken bikker 90 minutter, etter at Tottenham hadde drøyd tiden siden det 67 minutt da Carragher satt ballen i eget bur.
Liverpool burde ledet 4-0 etter første omgang, men klarte ikke utnytte sjansene. Helt skandale at vi endte opp med tap i denne kampen.
1 poeng forsvunnet, 1 minutt…

19/01-09, Liverpool-Everton (1-1)
TIm Cahill dundrer ballen i mål i det 87. minutt etter et frispark og latterlig oppdekking av Evertons mest målfarlige spiller. Skrtel, hvor var du ?
2 poeng forsvunnet, 3 minutter.

28/01-09, Wigan-Liverpool (1-1)
Mido setter en straffe i mål i det 84. minutt etter et horribelt tacklingsforsøk av Lucas Leiva. Helt grei straffe.
1 poeng forsvunnet, 6 minutter.

Dette utgjør 4 poeng, akkurat de fire poengene vi hadde trengt for å vinne “the Holy Grail” i Premier League. 10 usle minutter, fordelt på totalt 3420 Premier Leagueminutter.

CL finalen i 05 og 07, FA cupfinale seieren i 06 samt generell “suksess i CL” gjør at vi supportere igjen smører oss med tålmodighet.

Ikke misforstå, jeg er kjempeskuffet at vi ikke vant serien i år, dog så er jeg veldig fornøyd med måten laget har fremstått på i serien denne sesongen, bortsett fra da en fire fem hjemmekamper som endte uavgjort, dette kostet oss tilslutt seriegullet. (Og Gud, jeg klarer ikke få ut av hodet hva en helt skadefri Torres kunne gitt oss av ekstra poeng i år). Det er vel først denne sesongen disse vakre ordene “neste år” virkelig har vist seg berettiget.

Så, da er det vel på tide igjen da; “neste år“.

Nå har vi i alle fall sett hvor nære Rafael Benitez er med sin masterplan, og som skrevet over, tilfeldigheter fremfor udyktighet med påfølgende avskriving i desember avgjorde serien i år, dette kan med letthet bikke vår vei neste sesong. Tror ikke man trenger mange endringer i stallen heller faktisk, kunne vi snappet opp David Silva ville det selvsagt være fantastisk, men igjen, den signeringen ville sannsynligvis gått utover lagets mest undervurderte spiller i Dirk Kuyt.

Vi har en meget sterk stall nå!!

Ryktene rundt Alonso svirrer nok en gang igjen, det samme med Mascherano. Med nylig innkjøpt ”Mascherano” drakt så tar jeg dette som et tegn på at Masch blir i klubben, jeg tror uansett ikke Barcelona er villige til og hoste opp de 50 laksene med Europeisk valuta for han heller, og hvis Liverpool (Benitez) faktisk denne gangen står på sitt når det kommer til en transfer så blir Mascherano i klubben.

Spillere som jeg dog ikke mister nattesøvnen av å miste eventuelt vil være Andrea Dossena og Lucas Leiva bla. Jeg har følt jeg har vært tålmodig med Lucas og akkurat da jeg er i ferd med å gi opp, da viser han litt klasse i en til to kamper og jeg får fornyet håp, bare for igjen å bli skuffet kamp etter kamp etter dette igjen. Summa Summarum, en spiller som skuffer mange ganger mer enn han imponerer trenger ikke bære den vakre røde drakta. Får vi opp mot £ 5mp for Lucas så sier jeg “selg selg”. Får vi mer enn flybilletten for Dossena sier jeg også “Selg” forøvrig. (Nei da, litt seriøst ment så bør vi få £ 5mp + for han også i og med at interessen fra italiensk fotball er relativt stor.)

Nå er silly season ordentlig i gang, noen spennende men slitsomme måneder ligger foran oss, selv synes jeg at draktnummer 7 ville passet David Villa perfekt, da kan jeg til og med ofre tier´n på David Silva, noe malplassert but who cares right ? D

Ellers så har jo St. Michael blitt klar for erkerivalen, det orker jeg ikke kommentere engang, det får en av de andre bloggerne ta seg av, det smerter for mye.

Ønsker avslutningsvis å gratulere Manchester United med velfortjent seriemesterskap, så får jeg nok et år smøre meg med tålmodighet og mimre de vakre ordene “neste år” for meg selv.
(Og til de av dere som tok dette avsnittet seriøst så kan dere ta dere en bolle)