Da kaffetrakteren var ferdigtraktet og en fersk kanne med Evergood sto klar på stuebordet cirka klokka 0000 natt til fredag kjente undertegnede at jeg jammen ikke var langt unna avreise, bursdag hadde jeg jammen meg også gitt… Flyet skulle gå 0945, men overtent som alltid så var jeg(vi) selvsagt ute i meget god tid. Vi planta rompa på Torp klokka 0745 eller noe. At puben der nede var stengt for oppbygging var jo selvsagt en liten smell. Akk, valgets kval. Skulle man sjekke inn for å få seg en pils, men da ofre røykinga eller skulle man få ”røyka fra seg” frem til en times tid før insjekk og avgang?! Gjett en gang hva som vant? 10 minutter senere nippet vi til en iskald en, klokka var rundet 0800 med et nødskrik.

Jeg hadde fått til knallpris på det meste; fly tur retur 1150,- (selvom vi måtte til London og Stansted på vei ned, men vi reste hjem fra JL Airport da) hotell hele helgen; 2100,- for to personer, og kampbilletter, (tusen takk til Tage) for £ 65, så hele takk for maten turen kom på tilsammen 2900,- inkludert kampbilletten. I sterk kontrast til de 8 bergenserne(?) vi møtte på Albert som hadde kjørt “pakketurdeilig” og røket på 75.000,-(!!) Til den prisen burde jammen meg andre ting vært inkludert for å si det sånn…

Turen med Ryan Air var jo som alltid interessant for å si det slik, ræva service, ræva avgang og landing, ræva mat, ræva flyvertinner og ja, det meste, men slik er det jo, skal man “spare en tusenlapp” så går det jo på bekostning av noe. Vel fremme i London så måtte tog bestilles. Undertegnede hadde sjekket på nettet at tog skulle koste £ 37 fra London til Liverpool og at det skulle ta noe under tre timer. Det var selvsagt om man bestilte PÅ nettet, så småsure £ 65, 4 timer og 44 minutter og to togbytter senere ankom vi Liverpool – endelig fremme. Klokka hadde rukket å bli halv fem. Det verste med togturen var at det var 9 minutter til avgang da jeg stod i billettluka, så øl ble ikke rukket og handle inn og det var ikke ølservering før første togbytte heller - en liten semiskandale der altså…

Crowne Plaza Liverpool (sjekk ut hotellet her) var stedet vi skulle være på, mitt første besøk på dette hotellet, men jeg kan garantere, det blir ikke det siste. Et kjempehotell, kjempeservice, suveren “lounge bar” med digg mat og suveren beliggenhet, ti min gange fra Albert Dock, Leo casino og sentrum…

Tradisjonen tro måtte selvsagt “Beehive” pub besøkes, (les om den puben her) en liten brun pub med avslappet, god og deilig stemning, hyggelig betjening og sosiale “Scousers”. En pub som “gode gamle Moathouse hotel beboere” bør dra kjensel på, ligger helt i starten av Paradise Street. Etter endel pints der tok vi turen til sentrum og til torget. Etter den sedvanlige “du tør ikke løpe igjennom fontenen – din jævla turist der du sitter ditt hue” så satt vi oss på puben på hjørnet (som undertegnede har fått blackout og ikke husker navnet på nå) på et bord med en gammel Liverpudlian. Etter at han med tårer i øynene hadde mottatt tre “half a bitter” fra oss så var stemningen god og på vei “opp”. Og når Pinten koster £ 2 så smiler man bare fra øre til øre når man betaler uansett:-)

Når man kjører våkennatt kvelden før så blir man fort sliten, så (flaut nok) da ble det faktisk en cowboystrekk i seks syvdraget. Da man omsider kom til seg selv igjen var det bare og komme seg “opp på islandshesten” igjen. Etter tre fire strake Marlboro (269,- for kartongen på Taxfree´n på Torp thank you very much:-) så ble det kun noen rolige pils og slapp av i Lounge baren på hotellet bare faktisk. Der ble en burger fra helvete fortært sammen med noen brune kalde. Vi var begge slitne og fant ut at vi skulle ta en ok tidlig kveld og heller gå all in på lørdagen, noe vi så til de varmegrader også gjorde… Kvelden endte med SkySports News og noen rolige pils i horisontalen på rommet.

Skal det være noe negativt med hotellrommet så er det at det ligger i nærheten av ikke mindre enn to klokketårn, men igjen, skal man se positivt på ting så er sjansen for forsovelse forsvinnende liten. (Hotellet lå forøvrig rett over gata for Thistle Hotel for de som evt har bodd der før.) Vel oppe og nydusjet til klokka 1100 bar det ut og opp på torget igjen. Der møtte man som vanlig endel nordmenn. På den “navneløse” puben på hjørnet på torget ble det drukket (og spist) mens vi satt og snakket om lagoppstillingen og hvilke spillere vi ville ha i startellveren. Etter en times tid hoppet vi inn i en taxi som satte snuta opp mot Anfield. Vel fremme, £ 7 fattigere, man bare må elske taxi i England, tuslet vi inn på Albert, etter at vi først hadde vært hjemme hos Tage å fått billettene våres (takk igjen Tage).

Tre timer før kampstart føler man at det er flere nordmenn enn engelskmenn på Albert. Uansett, etter og ha sett på “free fights/slosskamper” på mobiltelefon med en liten drittunge på 12 år med stolt far som tilskuer (skikkelig fremtidsutsikter for den karen), blitt tilbydt Kokain, (som han faktisk bare kitta opp på toppen av peisen) drukket flere duggfriske enn vi strengt talt burde før kampstart, urinert på kanskje Englands verste toalett som den på Albert faktisk er, Gud bedre den er bare *overuglyjævlig* så satte vi snuta mot inngangen. Centenary Stand, row 5, me like. Dette var plassene våre. Delige plasser og vi følte oss som bra turister da kameraet måtte frem bare Stevie G skulle ta corner, men men, vi ER jo faktisk turister så.  Hvordan kampen gikk kan du lese her. (Bilder blir forøvrig lagt ut senere, jeg har av en eller annen grunn forlagt kameraet mitt hos min “reisepartner i crime” og han bor ikke akkurat på Sinsen så kan bli noen dager faktisk…

Etter en fabelaktig 4-0 seier (jeg har kun to tap på samvittigheten i min turkarriere så om du er bra overtroisk så kan du bare gi meg sesongkort:-) satte vi igjen snuta mot Albert og noen kosepils for feiring. Der møtte vi selvsagt en hel haug med nordmenn igjen. Etter noen timer så dro vi videre til Salisbury hvor vi fortsatte nedsablingen av Pints. Undertegnede fant på dette tidspunktet ut at drinker måtte påbegynes. Etter noen fuktige til på Salisbury dro vi, ikke hjemom på hotellet som kanskje mange gjør før de gjør byen utrygg, men rett til Mathew Street. jeg regner med at alle som har vært i Liverpool har besøkt dette fantastiske stedet?! Om ikke så kan du lese mer om det her. Planen var selvsagt Flanagans, men slik ville det seg ikke.

Det du nå får lese videre setter jeg på kontoen for black out, rett og slett hehe.

Etter at de sære, sure, kjedelige vaktene på Flanagans ikke ville slippe oss inn så fant undertegnede ut at “vi” var sultne, første og beste kebabsjappe ble besøkt. Stoooor kebab, “medium strong” ble bestilt. Etter og ha fortært kebaben og drukket fire halvlitere med cola (Gud bedre, lurer virkelig på hvordan “strong” smaker der) så måtte vi finne et annet sted å tilbringe de neste timene i og med at Flanagansplanen gikk åt skogen.  Da skjedde det:

DETTE stedet lyste mot undertegnede:-) Wow, dette sverget vi på ikke “skulle ut”, men et reisebrev er et reisebrev. Bare 70 og 80 talls musikk, hallo, “Boogie Nights”, vi måtte bare sjekke ut stedet. Rockefoten var totalt ute av kontroll og vi klarte rett og slett ikke sitte stille…. Når man er 1974 modell så er 70 og 80 talls musikk som Eminem og 50 cent er for fjortissene i dag hehe. *Ruuundeeeee* Etter og ha fortært drinker, Pints og Smirnof ICE(!!) (ja, du leste rett, 6 ICE for £ 10:-) danset og hærjet gulvet i flere timer faktisk så fant vi ut at nok fikk være nok. To slitne og svette kropper i hhv Mascherano og Skrtel trøyer rocket seg nedover Matthew Street på jakt etter taxi mens vi nynnet og sang etter både “You should be dancing” med Bee Gees og “Beat it” fra MJ etterfulgt av, det vi DA trodde var bra MJ moves. Noe forteller meg at dette ikke stemte men, jeg KAN jo ikke engang hele/alle “beat it dance movesene” hehe. Får vel nesten bare være glad for at “Billie Jean” ikke ble spilt den kvelden om dere skjønner…

Kvelden ble avsluttet med to rolige Marlboro og to Becks i sokkelesten utenfor hotellet mens jeg sverget på at “dancing machines” historien aldri skulle forlate Liverpool:-) Hotellverten hold faktisk døra opp for meg i det jeg forlot hotellet i den tilstanden jeg var i, i sokkelesten, snakk om service hehe. Damn røykfritt rom. Fikk med oss den smått patetiske feiringen til Adebayor på SkySports, smart herremann, snakk om å brenne broer for evig tid…

Søndagen gikk for det meste med til reising hjem, taxi til JL Airport, fly med RyanAir til Torp, Ny Marlborokartong i Sandefjord, trafikkulykke på Høvik, alltid deilig med kø når du vil hjem, horisontalen på sofaen til Stabæk-RBK.

En høyst vellykket tur med andre ord….

Please allow me – stor takk til Barry og Andy Gibb:-)

“My baby moves at midnight
Goes right on till the dawn
My woman takes me higher
My woman keeps me warm

What you doin on your back aah
What you doin on your back aah?
You should be dancing, yeah
Dancing, yeah”

YNWA!