Sesongen 1965-66 hadde endt med serigull igjen, det andre på tre år for Liverpool FC under Bill Shankly, og man kom til finalen i Cupvinnercupen. Sesongen 1966-67 ble dessverre starten på en mager tid under Bill Shankly. Liverpool FC gikk 6 sesonger uten en eneste tittel, noe som ikke har skjedd siden.
Signeringen av Emlyn Hughes i februar 1967 er vel det eneste positive å trekke frem fra sesongen 1966-67.

Som nevnt i den forrige artikkelen, kom dessverre nå en av Bills få svakheter som manager til syne; han stolte for lenge på sine gamle ringrever, og flere spillere hadde nok tillit litt for lenge. Dette hang nok sammen med at Bill selv hadde endt sin spillerkarriere tidligere enn han selv ønsket fordi man begynte å satse veldig hardt på yngre spillere etter 2. verdenskrig.

Den endelige slutten for det store laget fra 60-tallet var nok exiten av FA Cupen mot Watford i 1969-70 sesongen. Liverpool tapte 0-1 borte, og omstruktureringen av laget startet straks. Eldre spillere som St. John, Hunt, Yeats og Lawrence mistet tillitten, og inn kom ungguttene til Shankly; kommende legender som Clemence, Lloyd, Toshack, Hall og Heighway. Men det skulle ta enda noen år før man var et skikkelig topplag igjen.

Sesongen 1970-71 hadde et sterkt lyspunkt dog; man nådde FA Cupfinalen. I finalen møtte man Arsenal, men det ble dessverre 1-2 tap i ekstraomgangene, Arsenal vant the Double det året.

Den neste sesongen skulle vise enda sterkere tegn på at en storhetstid var på vei tilbake til Anfield. 20 år gamle Kevin Keegan var hentet fra Scunthorpe, og debuterte mot Nottingham Forest 14. august 1971. Allerede etter 12 minutter åpnet Keegan målkontoen sin, og Anfield og the Kop hadde fått en ny helt.
I ligaen gjorde man det godt, men etter omdiskuterte dommeravgjørelser i form av en straffesituasjon i nøkkelkampen mot Derby og et annulert mål av Toshack få spillere og tilskuere på Highbury skjønte noe av i den siste kampen borte mot Arsenal, der man hadde vunnet ligaen hadde man vunnet kampen, endte det med tredjeplass på målforskjell, 1 poeng bak ligavinnerne.

Storhetstiden var definitivt tilbake på Anfield i 1973. Sesongen 1972-73 ble avsluttet med seriegull nummer 8 for Liverpool FC, og man tangerte da også rekorden til Arsenal i antall seriegull i øverste divisjon i England. Bill har senere beskrevet dagen de vant ligagullet i 1973 som den beste i sitt liv, og det var større enn de to første ligagullene han hentet til Anfield, fordi det tredje ble hentet med et nytt oppbygd storlag og på tross av at flere spillere bare hadde noen sesongers erfaring fra førstelagsfotball, sto laget løpet ut som veteraner.
Den første europeiske triumfen kom også samme sesong, etter at Borussia Mönchengladbach ble slått i finalen i UEFA Cupen etter 3-2 seier sammenlagt over to kamper.
Etter denne sesongen ble Bill Shankly kåret til Årets Manager i England (se bilde over med den meget store pokalen), utrolig nok den eneste gangen han fikk utmerkelsen!

Sesongen 1973-74 endte med finale i FA Cupen mot Newcastle, og var et perfekt eksempel på Bill Shanklys fotballfilosofi; angrepsvillige wingbacker, en-touch, spillere som alle kunne behandle lærkula, og fantastisk pass and move-fotball fra ende til annen. Kampen endte 3-0, men resultatet løy, til fordel for Newcastle, som ble totalt overkjørt kampen gjennom.
FA Cupen var hentet hjem til Anfield for andre gang i klubbens historie, Liverpool FC var tilbake i en ny gullalder under legenden Bill Shankly, men det skulle ikke vare mye lenger.

Her video av målene pluss et fantastisk mål til som dessverre ble annulert:

12. juli 1974 innkalte Liverpol FC til pressekonferanse. Da styreformann John Smith fortalte at Bill Shankly hadde informert styret om at han ikke ønsket å ikke ta opp klausulen i sin kontrakt om å utvide den to ytligere år, ble det totalt stille i rommet. Liverpoolsupportere og fotballfolk verden over trodde ikke det de fikk høre, og arbeidere i Liverpool vurderte en stund å streike for å få Bill tilbake som manager, men en æra var over. Bob Paisley, som hadde vært Bills nærmeste medarbeider i en årrekke, ble pekt ut som etterfølger, og med laget han tok over fra Bill, kom Bob Paisley til å hente mange, mange trofèer for Liverpool FC i årene som fulgte.

Bill Shankly sluttet kanskje i en ren jobb innen fotballen den dagen i juli 1974, men livet ut var han fortsatt involvert i fotballen på forskjellige plan. Det var ikke uvanlig at han reiste rundt og tok en titt på spillere for forskjellige klubber, og han hjalp ofte til med råd og en god diskusjon når forskjellige managere, trenere og klubbledere ringte han for å spørre om hvordan man kunne løse en intern sak, ville ha en mening på en taktikk, eller bare ville prate litt løst og fast om spillet Bill elsket; fotball.

I nærområdet ble han ofte sett stående på sidelinjen på kamper og treninger for småbarn og komme med tips og oppmuntrende kommentarer.
Bill spilte også fortsatt fotball nå og da litt tilfeldig med folk rundt omkring i Liverpool til tross for sine snart 60 år, og en ny herlig historie stammer fra et av disse møtene, ikke lenge etter at Bill sa opp i Liverpool, en lørdag ettermiddag i en park i West Derby. Et lokalt fotballag var ferdig med sin styrketrening den økta, og gjorde klart til en spilløkt på slutten. Bort kom en eldre herre og spurte om han kunne bli med. Når gutta så der var Bill Shankly himself, var svaret selvklart ja. Etter spilløkta ble gutta fra det lokale laget sittende som små skolegutter rundt Shanks og høre han fortelle hva han mente om ståa i dagens fotball. En unik opplevelse, og han fortsatte til noen kom og hentet han til tetid. Når en av gutta kom hjem, over en time for sent, spurte kona han om hvorfor han var så sen; ”jeg har spilt fotball med Bill Shankly”. Kona svarte raskt: ”Å ja, naturligvis har du det….”

Bill dro på mange kamper etter han sluttet i sjefsjobben på Anfield, men han fikset som regel reise, billetter og alt selv, noe som også hadde grunnlag i det litt spesielle forholdet til klubben etter han ga seg i jobben som manager. En fantastisk historie stammer fra Liverpools seier over Borussia Mönchengladbach i Europacupfinalen i Roma i 1977. En Liverpoolsupporter fortalte historien om hvordan han plutselig hadde Bill Shankly ved siden av seg på veien ut av stadion. Han ble naturlig nok meget overrasket, og spurte om det virkelig var Bill, noe han fikk bekreftet, men at han ikke skulle si det høyt, Bill ville ikke lage opptøyer blant alle supporterne. Supporteren ble overrasket over at Bill ikke hadde på seg så mye som et Liverpoolskjerf. Han påpekte dette, og sa det ville være en ære om Bill ville ta imot hans skjerf, og knøyt det raskt rundt halsen på managerlegenden før han fikk svart på spørsmålet. Bill takket varmt, sa han satt veldig pris på det, og at han skulle ta godt vare på skjerfet, som han viste betydde mye for supporteren. En liten tåre mener han også han så i øyekroken til Bill mens de tok hverandre i hånda.
På dette tidspunktet hadde mange Liverpoolsupportere oppdaget at selveste Bill Shankly var i deres nærver, og som i en scene fra Bibelen satt de seg ned på huk og lagde en gang for Bill som han kunne gå uforstyrret i, mens han tok folk i hendene og på hodene der de sto bøyd ned med armene opp på hver sin side av gangen som hadde åpnet seg for han, mens de sang ”Shankly, Shankly”. Lokale Lazio- og Roma-supportere som inntil rett før hadde oppført seg rimelig aggresivt mot Liverpoolsupporterne som strømmet ut av stadion, sto nå bare og måpte. En av dem kom bort til supporteren som forteller historien og spør på gebrokkent engelsk: ”Hvem er denne mannen? Er han en slags gud?”. Svaret var lett: ”Ja”.

Han var et folkets mann i hele sitt liv, fra oppveksten i trange kår i Skottland med 9 søsken i en fattig gruvelandsby, gjennom spillerkarrieren, gjennom hele sin managergjerning og i tiden etter han ga seg som manager i Liverpool FC.

Bill sa flere ganger at han syntes ordet ”pensjonert” var det dummeste ordet som fantes, og at det burde bli strøket fra språket. Bill mente man ikke var virkelig pensjonert før man lå i kista, med lokket spikret fast og navnet sitt på lokket. 29. september 1981 ble Bill Shankly virkelig pensjonert, 67 år gammel.

Ved Anfield Road End ble the Shankly Gates satt opp i hans ære. Men minnet hans var ikke skikkelig hedret før the Bill Shankly Statue ble avduket 4. desember 1997. Den legendariske manageren og mannen, som tok Liverpool opp fra Second Division og til suksess i hjemlig liga og i Europacupen, som la selve grunnelaget for Liverpool Football Clubs enorme suksess de siste 50 årene, hadde endelig fått et skikkelig synlig bevis på hvor viktig han var for klubben.

Bill Shankly – he made the people happy.

Da har Bill Shankly week kommet til sin ende her på Liverpoolblogg.no. Håper dere har kost dere med artiklene, og gi gjerne tilbakemeldinger. Her er en oversikt over uka dedikert til tidenes Liverpoolmanager:
Tirsdag: Bill Shankly week – tribute to a great manager
Onsdag: Shanklys tidlige liv og spillerkarriere
Torsdag: Managerkarrieren før Liverpool
Fredag: Opprykket og oppbyggingen av det første store Liverpoollaget.
Mandag: Magre år, nytt storlag og livet ut (artikkelen du nå leser).

(kilder: wikipedia.org, shankly.com, lfchistory.net)

VG, VG, VG