Endelig er forbannelsen brutt! Første kamprapport for en seier for undertegnede. Det var ikke noe fyrverkeri av en fotballkamp, men det viktigste er seier og 3 poeng. Liverpool trengte sårt en seier etter et bittert nederlag mot Arsenal i helga, og klarte endelig å holde på en ledelse.

Startoppstillingen bød på en del overraskelser for de fleste, og Liverpool spilte faktisk i det som så ut som en 4-4-2-formasjon, ikke noe vi ser ofte lenger. Følgende mannskap startet for Liverpool: Reina, Carragher, Agger, Skrtel, Insua, Benayoun, Gerrard, Mascherano, Aurelio, Kuyt, Ngog.

Liverpool startet kampen godt, og styrte spillet og skapte noen farligheter i løpet av de første minuttene på Anfield. Det tok 9 minutter før Ngog ga Liverpool en perfekt start på kvelden da han steg opp foran Kirkland og headet ballen i kassa fra et strålende innlegg fra Aurelio.

Etter 16 minutter fikk Liverpool nok en stor sjanse, og igjen var Ngog sentral. Franskmannen dro seg fremover på høyre og sendte ballen lavt inn til Kuyt som fikk til en god avslutning. Kirkland vartet opp med en klasseredning og slo ballen over mål.

Etter dette ble det mye oppstykket spill og lite rytme i pasningsspillet for begge lag. Rundt midten av omgangen hadde Liverpool godt trøkk en periode og skapte mange problemer i feltet til Wigan. Dessverre ble det aldri noen skikkelige avslutninger av det.

Etter 37 minutter fikk Mascherano en skikkelig smell da han fikk ballen midt i ansiktet. Gikk nesten ned for telling, kun dommeren som holdt ham stående.

Et par minutter før pausen fikk Ngog en gratissjanse og kom nesten alene gjennom. Skuddet gikk dessverre like utenfor.

Liverpool startet også 2.omgang på en god måte, og skapte en kjempesjanse allerede 5 minutter etter start. Igjen var det Ngog som kom til innlegg fra høyre til Kuyt. Kuyt får igjen til en ganske god avslutning, og Kirkland får på nesten mirakuløst vis slått ballen over mål. Kun imponerende målvaktsspill hindret 2-0 til Liverpool.

Ny nestensjanse etter 59 minutter. Gerrard legger inn smart fra venstre til Ngog, som lurte seg inn bak forsvaret og kom nesten frem til ballen på lengste.

Etter timen er passert gjorde Benitez to bytter i løpet av kort tid. Først gikk Aurelio ut til fordel for Lucas, og tre minutter senere kom Torres innpå for Ngog. Etter byttene presset Liverpool på, og bet seg fast med tre cornere på rad. Agger fikk gå opp helt alene på den ene, men gikk dessverre for høyt opp. Endte med å måtte dukke altfor langt ned for å rekke ballen, og fikk ikke noe skikkelig treff. Burde ha prestert bedre.

Etter 73 minutter fikk samtlige Liverpool-fans hjertet i halsen. Reina går opp i en duell, men rekker ikke frem og ballen daler ned hos Jason Scotland nesten alene foran mål, som ikke har scoret i sine første 17 kamper for Wigan. Det ble heller ikke noe i nummer 18, da han valgte å lempe ballen via tverrliggeren og over mål. Det aller sykeste med situasjonen var likevel at Liverpool hadde flaks, kanskje første gang i år?

5 minutter senere gjorde Torres det han kom inn for (strengt talt det han ble født for), og sendte Liverpool opp i 2-0 med et merkelig mål. Wigan gjør en feil og Torres kommer alene gjennom. Han runder keeper fint, men bommer helt på avslutningen, som går rett i beina på Bramble. Han får en sjanse til og bruker den på å runde en Bramble som ligger omtrent inne i mål og krangler ballen i kassa.

Rett etter scoringen ble Aquilani satt inn for Benayoun. Tydelig at Rafa bare ventet på at ledelsen skulle trygges før han ga italieneren litt mer kamptrening. Etter 86 minutter prøvde Aquilani seg på et frekt brassespark inne på 5-meteren, men det ble for løst og Kirkland reddet enkelt.

Liverpool spiller fin fotball i sluttminuttene og pasningene sitter bedre. Ihvertfall helt til N’Zogbia får runde hele forsvaret og sette inn reduseringen ett minutt på overtid. Resten av overtiden spilles med nervene i høyspenn, men det holder inn.

Som sagt, ingen festforestilling, og Liverpool var tydelige nervøse etter å ha tatt en tidlig ledelse – en naturlig konsekvens av å ha mistet altfor mange ledelser i løpet av sesongen så langt. Eneste måten å bryte ut av mønsteret er å vinne kamper, og da får vi heller bry oss lite om akkurat hvordan det skjer til å begynne med.

Selv om rytmen ikke helt satt i angrepsspillet til Liverpool, så var det flere spillere som sto frem på en god måte. Personlig vil jeg trekke frem Ngog, som var innblandet i det meste av Liverpools farligheter så lenge han var på banen. Scoret kampens første mål, og skapte to kjempesjanser for Kuyt. Viser at han har brukt tid på styrkerommet på Melwood – flink til å holde på ballen med digre midtstoppere i ryggen.

Mascherano hadde nok en strålende kamp på midtbanen til Liverpool. Mistet tellinga på antall sklitaklinger i dag, men han tilbrakte vel mer tid på bakken enn stående. Også Insua på backen sto frem på en god måte.

Også midtforsvaret fungerte godt i dag, og det er ikke noe vi har vært bortskjemte med denne sesongen. Både Agger og Skrtel virket trygge, og var godt med fremover flere ganger. Høydepunktet var selvfølgelig da Skrtel (!) dro seg frem til dødlinja og sendte ballen 45 grader mot Agger (!) inn i feltet. Hvordan det gikk til skjønner jeg lite av.

Uansett, 3 poeng smakte utrolig godt nå. Måtte det bli innledningen på en poengrik jul. Det er ihvertfall det vi i Liverpoolblogg.no ønsker oss den kommende høytiden. Pluss den nye skiva til Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga selvfølgelig. Men aller mest Liverpool-seiere.

Min ‘man of the match’: David Ngog

YNWA

vg, tv2sporten, tv2sporten, vg