Liverpoolblogg.no og leserne kårer Liverpools “Team of the decade”. Vi inviterer våre lesere til å sette opp sitt drømmelag for det første tiåret i det 21. århundre.

Samtidig vil vi her på Liverpoolblogg.no også sette opp hvert vårt “Team of the decade”. Allerede har Tony, Brynje og Håkon satt opp sine lag, og her kommer mine valg:

 Laget er satt opp i en 4-4-2-formasjon.

K: Pepe Reina

HB: Steve Finnan
VB: John Arne Riise
MS: Jamie Carragher
MS: Sami Hyypia

SM: Javier Mascherano
SM: Xabi Alonso
VM/OM: Patrik Berger
HM: Steven Gerrard (fri rolle)

S: Fernando Torres
S: Michael Owen

Keeper: Pepe Reina
Soleklart valg, absolutt ingen tvil whatsoever om at Reina skulle få hanskene og stille seg i buret. Kanskje den beste klubben har hatt noensinne, i jevn konkurranse med Clemence i så fall.
Som jeg pleier å si det; Pepe kommer til å gå ned i historiebøkene som den beste fotballkeeperen noensinne gjennom all tid som ikke var fast på landslaget sitt, rett og slett fordi han er så jevngammel Iker Casillas, som også er en fantastisk keeper.
Verdens beste keeper på igangsettinger i mine øyne, og har vel flere assist på samvittigheten i sin karriere enn flere utespillere har. En skikkelig kraftplugg av en keeper, som også er meget reaksjonssterk og god på streken. Feltarbeidet er for det meste fra øverste hylle, en bærtur i ny og ne får man godta.
Veldig god på straffer/straffekonker også, noe som er et absolutt pluss som keeper i Liverpool.
Har slått en bøtte av gamle Liverpoolrekorder, og har hittil i sin karriere i vår kjære klubb holdt buret rent i over halvparten av kampene han har spilt, imponerende!
Når man i tillegg ser hvor utrolig glad Pepe blir når det går bra med klubben, føler jeg meg sikker på at han er vårt førstevalg mellom stolpene i mange, mange år fremover. Spurten fra eget mål og førstemann fremme hos N’Gog når scum var parkert med 2-0 i oktober 2009 på Anfield er kanskje det beste eksempelet på dette, der han var forbi vår forsvarslinje før ballen var i mål.

Høyreback: Steve Finnan
Jeg pleide å kalle Finnan Verdens beste fotballspiller når han var i Liverpool. Det var kanskje å ta litt hardt i, men mannen gjorde aldri feil, og må ha vært den perfekte spilleren å jobbe med for enhver manager; ærlig, solid og gjorde det han fikk beskjed om. Bakover hadde han som regel full kontroll, og fremover var han mye med, og hadde god kvalitet synes jeg på innleggene med begge bein.
Med sitt ene mål i 2004-2005 sesongen, innehar han også en rekord (samme med en Jimmy Willis, ironisk nok fra Liverpool), nemlig å ha skåret i alle de 5 øverste nivåene i engelsk fotball.
(Vurderte som Håkon også Johnson her, men ikke vært lenge nok i klubben synes jeg, så han får vente til 2020 med å være med på mitt Team of the decade ;-p)

Venstreback: John Arne Riise
Ganske klart valg i mine øyne, ingen skikkelig utfordrer om plassen på dette laget. Fantastisk treningsvilje, helprofesjonell, selv om han har hatt sine sprell utenfor som norsk media har kost seg med, og en mann å stole på for enhver manager. Han viste dette gjennom hele sin Liverpoolkarriere, som var suksessfull hele veien bortsett fra en sistesesong der han ikke var helt på plass dessverre. Jobbet knallhardt opp og ned, det beste var nok hans arbeid hjemover, men stoppet aldri når sjansen bød seg for å storme oppover. Husker min første kamp live på Anfield faktisk da han jobba knallhardt mot Spurs rett foran meg og far i førsteomgang, en stor opplevelse! Skuddfoten var det heller ikke noe å si på, og han skårte noen skikkelige kremmerhus for pool, “Ohhh, John Arne Riise, I wanna knoooow, how you scored THAT goal”, fantastisk.

Midtstopper: Jamie Carragher
Mr. Liverpool. Gått alle stegene i klubben, og er nå selvskreven visekaptein etter Gerrard. Starta som høyreback, men Rafa skøv han inn i midten, som har vist seg å være et meget godt valg. Duellstyrke hele veien rundt, en god forståelse av spillet, og spiller med hjertet bankende utpå drakta, uten tvil. Carra hadde tatt en kule for klubben, og han fortjener denne plassen så inni granskauen, for å si det på godt norsk. Kommer nok til å bli værende i fotballen etter endt karriere, og vi får nok se han i trenerteamet på Anfield da vil jeg tro.

Midtstopper: Sami Hyypia
Et skikkelig kupp av Houllier i sin tid for ca 4 Bugg og en blyantspisser. Et monster av en stopper, utrolig sterk duellspiller, liten fart dog, men det blir kompensert for med en helt fantastisk evne til å lese spillet, så han ble ytterst sjeldent avslørt på dette. Var i mange år et strålende stopperpar sammen med Henchoz, og så med Carra etter han ble flyttet inn i midtforsvaret.
Herjer jo også nå i Tyskland der ting nok går litt roligere, noe som sikkert passer han bra på hans eldre dager. 10 år i klubben og en bøtte med kamper har gjort mannen til en legende på Merseyside, og etter endt spillerkarriere returnerer han nok fort til trenerteamet i en eller annen rolle.

Sentral midtbane: Javier Mascherano
Verdens beste takler, ferdig snakka. I tillegg kommer han som oftest ut med ballen under kontroll, noe som er en stor fordel for en ekte ballvinner. At det har sagt “klikk” oppi hodet et par ganger hører vel bare med når han er sør-amerikaner. Bra arbeidskapasitet, og har også blitt bedre, og jobber nok mye med, sitt pasningsspill. Utvikler dette seg, og han i tillegg treffer mål nå og da med skudda sine, så har vi et monster av en spiller. Gjør en strålende og meget viktig jobb foran forsvarsfirer’n vår, og tillater at backer og andre midtbanespillere kan slippe seg mer fri offensivt. Er nå også kaptein for Argentina, som er et godt tegn i forhold til at Rafa liker å ha ledere i sine lag.
PS: Hvordan West Ham presterte å ikke finne plass til Masch kommer jeg aaaaldri til å skjønne..

Sentral midtbane: Xabi Alonso
Topp3 av pasningsspillere i Verden, kun kanskje slått av landsmennene Iniesta og Xavi i Barca. Suveren pasningsfot, kunne skutt epler av hodet på folk som rene William Tell! Jobbet også bra og var en bra spiller deffensiv. En mester til å vri spillet, og putta også noen flotte mål, bl a 3 vel fra egen banehalvdel, en prestasjon ikke så mange har gjort på toppnivå. Strålende førstesesong i pool, to litt under pari, og en siste fantastisk sesong, der han var blant de beste i hele PL, uten å bli nominert engang til noen pris der, latterlig i mine øyne.
Skulle gjerne beholdt han, men han ønsket å gå, og spanjoler som ønsker å gå til Barca el Real er vanskelige å stoppe gitt. MYE penger fikk vi dog for han.

Høyre midtbane/fri rolle: Steven Gerrard
Captain Fantastic, mannen som kunne fått hele Liverpool FC ut av et irakisk fengsel på pur vilje. Har absolutt alt en midtbanespiller (og nå hengende spiss) trenger. Han er ganske høy, sterk i kroppen, enorm arbeidskapasitet, lederevner til tusen, er taklingssterk, er pasningssterk, har et helt eget driv, og en skuddfot det lukter svidd av, selv om han de siste sesongene ikke har fyrt av så mye som før synes jeg. Har også en evne til å få oss ut av trøbbel, de største eksemplene såklart 1-3 målet og skaffet straffa til 3-3 mot Milan i Istanbul, samt Gerrardfinalen i ’06, Yossi har jo uttalt at han fortsatt føler seg snytt for den FA-cup vinnermedalje han synes han og West Ham fortjente den dagen.
Har vært hjertet i Liverpool i mange år nå, og jeg tror han fortsatt har en 4-5 gode sesonger foran seg, før han kanskje gir seg og etterhvert tar over managerstolen, det skal man ikke se bort fra. Førstemann jeg satt opp på dette laget.

Venstre midtbane: Patrik Berger
Spiller bra både som venstreving og hengende spiss, og skulle fått lov til å vandre mye også han i dette laget. En meget bra dribler, et bra driv, god pasningsfot, og chippet også inn fair med mål. Slet med litt skader på slutten av sin Liverpoolkarriere, men får plassen på mitt lag fordi jeg følte jeg trengte minst èn skikkelig ving, og Berger presterte bra nok over flere sesonger til å få den plassen.

Spiss: Michael Owen
Var toppskårer i alle sine hele sesonger for Liverpool, noe som sier en god del. En skikkelig bakromsspiss, veldig eksplosiv og med et øye for mål, en naturlig målskårer. Var også mitt første virkelig megastore forbilde og helt på fotballbanen, satan for en spiller han var i sine dager i Liverpool. Mislikte sterkt at han dro etter å ha latt kontrakten sin gå ned til kun 1 år igjen, og nå når han signa for scum ble jeg ikke akkurat glad (artikkel om akkurat det kan dere lese her). Uansett var han en fantastisk målskårer, og det er ikke godt å si hvor stor legende han kunne blitt i klubben hadde han blitt fremfor å stikke til Real sommeren 2004..

Spiss: Fernando Torres
Fantastisk spiss, herre min skaper så glad jeg er for at vi har han, verdens beste i mine øyne når han er skadefri. Har et fantastisk taktomslag, rask i beina, målskårer med begge beina og med hodet, og har også en veldig bra fysikk (bare spør Rio Ferdinand, som ikke klarte å få han i bakken uansett hvor mye armer han la rundt han på Anfield i oktober ’09), en komplett spiss i mine øyne. Slår rekord på rekord når det gjelder å skåre mål for de røde, og kommer til å fortsette med dette i lang tid fremover. Når han begynner å bli noen år kommer den beskjedne gutten oppvokst i Madrids mer sympatiske klubb Atletico til å trekke hjemover til varmere strøk, kose seg med å banke inn mål der litt til, før han trekker seg rolig tilbake med status som en av de beste spissene som noensinne har spilt i dette fantastiske spillet vi elsker. Ikke vanskelig akkurat heller å like en så sympatisk og jordnær gutt.

Innbyttere:
Jeg tok personlig med 7 innbyttere, fordi jeg først så når jeg hadde skrevet hele artikkelen at man skulle ta med 5 visstnok. 7 innbyttere benyttes i dag, så da tar jeg en variant og kjører 7

Keeper: Jerzy Dudek
Ganske klart valg hos meg på benken her. Var stabilt ok i flere sesonger, og strålende i Istanbul naturligvis med spagettilegs og full pakke. Elsker også intervjudelene med Jerzy fra BBC’s “One Night in May” om den magiske kvelden (IKKE sett den? Last ned/finn på youtube, whatever, se NÅ ;-p), han fikk nok ikke A i engelsk muntlig. For meg var dog det største øyeblikket fra Istanbul når det zoomes inn på Dudek etter den sinnsyke dobbeltreninga til Sheva og han står og nikker, da tenkte jeg “shit, dette vinner vi jo nå!”, og når Sheva så gikk opp, da var jeg sikker, og det vet jeg Jerzy var han også.
Gjorde en av de deiligste overgangene sommeren 2006, til en slags “aktiv pensjonist”-rolle på benken til Real Madrid og ansvarlig for å holde vannflaska til Iker Casillas fin og full.

Stopper: Stephan Henchoz
Dannet et fantastisk stopperpar i mange år sammen med Sami, men karrieren hans tok litt brått slutt i den røde trøya når Rafa tok over managerroret og flyttet Carra inn i midten. En meget bra duellspiller, fantastisk i luftrommet, ikke så mye fart han heller, men gjorde også opp mye med bra spillerforståelse som sin makker. Så alltid vilt sliten ut, som om han akkurat hadde fullført 5-mila i Holmenkollen på truger, med røde kinn og et rart uttrykk i ansiktet. Likte alltid Stephan veldig godt, og han fortjener absolutt en plass her på benken.

Back: Alvaro Arbeloa
En meget stabil spiller, tok over der Finnan slapp på mange måter. Jobber bra, flink til å komme offensivt, men må bli spilt fri for det meste og så komme med et brukbart innlegg, som han kunne gjøre med begge bein. Kunne også spille på venstrebacken uten problemer, og har også vært brukt i midten om det har vært nødvendig. En bra og proff spiller, gjør jobben sin og er til å stole på.

Sentral midtbane/skjold: Dietmar Hamann
Har vært med på alle Liverpools store suksesser på 2000-tallet, og vært viktig i alle. I de to siste; straffekonkseierne mot Milan og West Ham, viste han stor lederevne og gikk rolig frem og satt inn den første straffen i begge, mot Milan med et lite brudd i foten. I den kampen kom han også inn og bidro sterkt til å ta Liverpool tilbake i kampen. Man lurte vel mest på hvilken offensiv spiller som skulle inn for en forsvarer i pausen i Istanbul. Halvveis rett hadde vel de fleste; ut gikk en back, men på sidelinja sto jammen meg Dietmar klar! Spilte en strålende kamp, og viste frem sine store egenskaper; ligge foran forsvarsfirer’n som et skjold, vinne baller, være så rolig som jeg ikke tror jeg har sett noen fotballspillere noensinne, lot seg aldri stresse, og mistet ytterst sjeldent ballen, de fleste pasninger fant en medspiller. Skåret også et fantastisk frispark mot Leverkusen på vei mot finalen.
De to årene under Rafa ble en fin avslutning på tiden hans i Liverpool.
Har også lest et sted at han har prestert å bli interessert i cricket og faktisk har spilt en kamp for et lag i lavere divisjoner, av alle ting..
Skal også sies at han var veldig nære min førsteoppstilling, men Masch tok den plassen..

Ving: Luis Garcia
Ikke mr stabil akkurat, men var fantastisk på sine gode dager, og de hadde han en god del av, spesielt i sin første sesong, der han var fantastisk i veien mot Istanbul. Meget teknisk og kreativ når han hadde dagen, kunne se ut som en håpløs guttunge som prøvde på ting han ikke egentlig kunne når han ikke hadde dagen. King Luis hadde et sterkt bånd til supportne også, og jeg satt med en tåre i øyekroken når jeg leste avskjedsbrevet fra han på de offisielle sidene når han flyttet tilbake til Spania. “Luis Garcia, he drinks Sangria, he came from Barca, to bring us glory. He’s five foot seven, he’s football heaven, so please don’t take our Luis away”.

Høyre midtbane/spiss: Dirk Kuyt
Innsatsvilje, engasjement, står aldri stille, løper til Rafa ber han roe egget og sette seg ned litt. Bøttet inn mål i Nederland, men har blitt omskollert til en meget, meget hardtarbeidende ving i Liverpool. Skårer også endel viktige mål, men får urettferdig lite skryt synes jeg (selv om han har vært svak denne sesongen), skåret bl a like mange mål som Rooney i PL i 2008-09, og det som ving. Jobber til det utrettelige, og en slik spiller er det alltid godt å ha i laget.

Spiss/gud: Robbie “God” Fowler
Var en fantastisk måljeger på 90-tallet, putta litt de siste to årene før han gikk for rekordsum til Leeds. Var med på å løfte UEFA Cup-pokalen sammen med Sami, en flott gest, i 2001, en kamp han kom innpå og skårte i.
Det virkelig store var når “the second coming” var et faktum 27. januar 2006, og mange Liverpoolsupportere kunne finne frem sine gamle Fowlerdrakter, meg selv inkludert. I sin re-debut putta han på brassespark, dessverre korrekt avblåst for offide. Det ble vel også hele 3 (!) annulerte mål før han endelig fikk satt ballen i nettet og et godkjent mål igjen for klubben han elsker. Halvannet år til ble det i klubben, og med et meget respektabelt snitt på 1 mål ca hver 3. kamp, som i seg selv forsvarer en plass på laget synes jeg, dro God videre igjen etter det han selv beskrev som et eventyr; “jeg våknet hver morgen og var som en unge på Julemorgen”.

Så, det var min 11′er og innbyttere fra tiåret som har gått. Her kan du legge inn ditt, og snart vil vi kåre Liverpoolblogg-lesernes lag fra det siste tiåret.