Hold deg oppdatert
På denne dag for 5 år siden – 25-05-05!!
Publisert 25. mai, 2010 | 
Gud for en dag det var kjære lesere. 25-05-05 vil for alltid sitte klistret i hjernebarken på undertegnede…
Dagen startet tidlig, veldig tidlig, for jeg ville ikke bli fanget i “her er det altfor fullt og vi ser ikke en dritt” fella, jeg SKULLE og VILLE ha pornoplassene, jeg ville ha “A-list” plassen. Turen gikk derfor ned til Saras Telt klokken 1200, altså nesten 9 timer før kampstart.
Det satt faktisk allerede noen der, kanskje en ti tolv stykker, nervøse med kaffekoppern og toasten, det skulle være storstilt opplegg i spikersuppa/Saras telt/Andys denne dagen og jeg ville ikke misse et sekund. Planen var selvsagt kaffe (frokost) og rolig, kontrollert gange frem mot klimaks.“Faen, gi meg en øl”… Nervene satt utenpå trøya…..
Vi hadde avtalt en hel haug av folk, alle skulle møtes på Saras, en plass som kanskje har 500 sitteplasser, (lite visste vi…) undertegnede hadde tatt seg fri fra jobben for anledningen og var ansvarlig for “finn go´ plassene”, noe jeg også gjorde. To bord, rett foran der jeg hadde kvalitetssikret at storskjermene kom opp….
Det varte og det rakk før førstemann dukket opp, rundt fire dukket han opp. “Faen as, nervøs”, “jeg og, fytte helvete, dette skal må gå veien”…. Pilsen kom tett, for anledningen satt ned for røde venner, like tett kom de vakre røde trøyene og røde vennene tuslende og fant sine plasser. Kjente som ukjente, alle visste hva dette betydde og samtlige ga hverandre anerkjennende nervøse nikk mens de bestilte sin første av, for kvelden mange mange mange pils…
Det varte og det rakk, Saras dro på med noen deilige DVD´er fra tidligere prestasjoner i Europacupen og stemningen steg like raskt som omsetningen…. Etter en god stund med DVD´er og noe musikk ble det satt på “You´ll never walk alone” for første gang…
Jeg hørte det allerede da, dere vet, man kan HØRE slikt egentlig, “desperat” synging, drømmene og ønskene om suksess, jeg forstod allerede da, “Vinner vi i dag vil faen meg hele telet her rase sammen tror jeg”…
Klokka dro seg mot kampstart og gutta bak startet og mekke på dekoderne, men sleit, sleit noe fryktelig og klarte ikke finne signaler. Ti minutter før kampstart, ett FULLSTAPPET Saras telt startet med “Gratis øl, gratis øl” mens jeg, som satt på første rad så svetteperlene i pannene til gutta som prøvde fikse dette (stakkars folk). Liverpools første Europacupfinale på 21 år hang i en tynn tråd på Saras……..
Kompisen min, Jon fikk tilslutt overpanikk (jeg selv forsøkte og holde meg rolig og sa at dette skulle ordne seg:-) og dro, han hoppa rett i en taxi for og dra hjem, han skulle faen ikke misse kampen. Sekunder senere kom bildet, jeg ropte desperat etter Jon, men han var som dugg for solen, store mannen…..
Det første et stappfullt Saras telt får oppleve var reprisen på 1-0 scoringen til Maldini. Saras er i sjokk og stemningen synker 50.000 hakk. 45 minutter senere sitter samtlige med hodene klisteret i bordet.. (I mellomtiden har Jon ringt til meg og sa han hadde kommet hjem, AKKURAT i det Milan satt 2-0, ja MENS vi snakket sammen, slå den) Undertegnede: “Gud, går det an å bli så knulla i en CL finale, fytte hælvette?” Tore: “Slapp av, vi vinner dette Truls”….
(Om det var alkoholen som snakka for Tore eller om han faktisk hadde direktelinje to the man upstairs vites ikke i skrivende stund, men der og da følte jeg for og smelle ned hele fyren faktisk selvom han er kompis…)
Andre omgang startet og jeg overdriver hvis jeg sier at det var flere enn fire stykker som var optimister på Saras…..
Så skjedde det da, det vi alle aldri glemmer, seks magiske minutter…. Magiske minutter som jeg aldri aldri vil glemme i hele mitt liv…
Steven Gerrard headet inn crosseren fra Riise, Saras jublet, “lett”, Tore smalt meg i skulderen: “Nå skjer det…” (Jau, det er sant, jeg glemmer det aldri..) Trodde selvsagt at det skulle snø støvsugere, kollektivtrafikken skulle gå i rute og at politikerne skulle holde sine løfter før jeg trodde Pool skulle snu dette, vi var jo overkjørt i første omgang jo….
Vladimir Smicer (for en mann dere:-) fikk muligheten til skudd på 22 meter, noen på Saras roper “skyt”, selv roper jeg “ikke skyt”… han skyter…….. Den gikk for faen meg rett inn, klistra i hjørnet, etter og ha sneia ballehårene til Baros…
Den jubelen på Saras da, akkurat den jubelen, “håpets jubel”, den er det bare en ting som kan måle seg med… Jeg kjente, både hendene til Tore, de klamme leppene hans rundt munnen min, øllen som raste nedover ryggen min, alle skuldre, armene, klemmene, de svette trøyene og de kalde drinkene, alt i alt i en fantastisk mix av ufattelig gledesrus – kunne det virkelig skje!?!??
O´Yes baby, it can happen….. Etter nydelig spill av Liverpool spilles Gerrard fri, han blir tatt (så kan “Gerrard divet” idiotene bare ta seg en bolle) og Liverpool får straffe.. Klokka viser 4 minutter og 33 sekunder siden første Liverpool-redusering…
Steven Gerrard, vår faste skytter ville ikke ta straffen selv siden han selv ble tatt, Xabi Alonso ble mannen som “stepped up”. han visste det, den godeste Xabi Alonso, mannen som hadde vært i Liverpool bare noen få måneder, “herregud nå er jeg med å noe helt sykt”
Selv orket jeg ikke se på straffen, med hodet i bordet hørte jeg, i det som virket en (magisk) evighet en blanding av ufattelig desperasjon og fortapthet, til en helt utrolig fantastisk orgasmisk, taket letter-følelse som jeg aldri trodde jeg kunne kjenne….
Det som skjedde i disse sekundene er bare en stor “blur” i livet mitt, jeg har først og fremst aldri rast så mange drinker og øl før (det er bare og beklage til dere som “satt” bak meg, men jeg føler dere også ga faen i det i det dere fikk mitt kyss midt på truten:-) klemt så mange folk, dansa så mye rundt, kyssa så mange gutter og vært så “het” før, for ikke snakke om varmen der “inne”… Opphentingen var komplett, Tore kjørte en siste “hva sa jeg” til meg mens jeg ga han et skikkelig kyss…. (Hvem faen sier fotball erkjedelig….?)
Resten av kampen og ekstraomgangene gikk med på og passe på, nullstille og ikke minst ikke slippe inn gåller…. Da Dudek redda Russerens “halvsjanse” da det stod igjen to minutter av ekstraomgangene trodde jeg pumpa skulle stoppe, de som ikke gikk med da kan være trygge på at de ikke har hjerteproblemer, seriøst….
(Før dette hadde jeg sett Jamie Carragher få krampe i begge beina, han ble pleiet på sidelinjen og inn igjen bar det, bare for og måtte gå inn i NOK en “få krampe-duell”.. Vi så alle grimasene i trynet hans, krampa ble for mye og ta, for alle, ja bortsett fra Jamie Carragher da, han bet tenna sammen, så hardt at han nesten knuste sine egne tenner.. Gud for en mann, ikke et øye var tørt….DENNE FINALEN SKULLE VINNES, FOR ALT I VERDEN!!)
Det ble straffer……..
Bom – Jubelen traff meg i ryggen, jeg ble nesten skremt…
Treff – Dietmar Hamann “gadd” sette sin i nota, øllen min gikk åt skogen..
Bom – I jubelen så mistet jeg røykpakka mi og jeg fikk (nok en) øl i ryggen..
Treff – Med løpefart fra Merseyside satt Cissé sin straffe, alle gikk babanas, trua var virkelig der…
Treff – det måtte jo skje…. Rolig optimisme..
Bom – Riise satt en fantastisk straffe, Dida vartet opp med en like fantasitsk redning, stedet skalv..
Treff – Gud, skulle det går til helvete alikevel da……?
Treff – Smicer, MY MAN, med sitt siste spark på ballen som Liverpoolspiller satt han sin straffe sikkert, det KOKTE på Saras!!
Bom – Svettsjenko, han med “halvsjansen” i ekstraomgangene vet dere….. TOTALT blotta for selvtillit satt han en svak straffe, Dudek reddet…….*Totalt blackout*
Slikt kan det vel egentlig oppsummeres… Livet var fullkomment, Liverpool var CHAMPIONS OF EUROPE!!!
Minuttene etter siste strafferedningen til Dudek kan vel bare oppsummeres med ett ord egentlig – ORGASMISK!!
Vi løp alle rundt, alle koste, kyssa og klemte hverandre, akkurat der og da, AKKURAT der og da fantes det ikke en bekymring i verden – livet var komplett!!
Jeg trodde vi hadde følt “Saras vrede” både på 2-3 og 3-3 og på Dudeks siste redning i straffekonken, jeg hadde ikke hørt noe som helst…… faktisk…
“You´ll never walk alone” ble satt i gang da den “verste” jublingen hadde lagt seg etter noen minutter. Hele teltet, jeg tipper det kanskje var 1500 der (plass til 500 opprinnelig tipper jeg) startet og synge, akkurat der og da var jeg sikker, “vi knuser The Kop her i kveld”, jeg har ALDRI hørt makan, hverken før eller etter dette, der og DA var vi faen meg de mektigste i verden, akkurat der og da – der og da var VI Liverpool Football Club følte jeg!!!
(Og de stakkars turistene som gikk forbi akkurat der og da snakker garantert om denne fantastiske maikvelden hjemme i stuene sine enda, det garanterer jeg…)
FOR EN SINNSYKT FANTASTISK KVELD OG NATT FOLKENS!!! YNWA!!!
Hvordan var din dag/kveld/natt røde venn??
Straffene i sin helhet:
Høydepunkter/målene og straffene:
Homecoming, over en halv million mennesker var samlet i Liverpool sentrum:
Mere homecoming:
Og kanskje den mest fantastiske av de alle, en MUST SEE:
Saras Telt under Vålerenga – Liverpool, så kan dere tenke dere hvordan det låt etter en NOE viktigere kamp: (for ikke snakke om tre ganger så mange mennesker…)
Her en den FANTASTISKE dokumentaren “One Night i May”, del en, de andre delene finner dere på siden etter første delen er spilt, en annen MUST SEE!!
Loading ...
Tårene triller når man leser dette….. syke, syke mann!!
Jeg var vel mer i tilstand som en cup triumf senere, totalt boble..
Da jeg var definetivt sikker på at Gerrard satte inn seiersmålet på slutten.. men det var kun utligning.. jeg misset da ekstraomganger og alle straffene:-)) Jeg var allerede ute å feiret hahaha
HAHAHA, stemmer det, du hadde jo den sykeste av alle historier du ja, da vi satt der på Tempest hehe, syke syke ting sir..
Jeg dauer! Seriøst, Miguel? Hahaha! Det er det beste jeg har hørt om denne kvelden så langt, bare å gratulere med TIDENES historie.
Før jeg kom så langt, sippa jeg meg gjennom historien til Brynje. Satan, for en kveld det var, altså. Det kan ikke bli større.
Jeg så kampen hjemme, og var så sykt misunnelig på en venninne som så den på Saras. Hun dro i pausen. Hadde akkurat satt seg på banen da den første reduseringa kom. Gikk glipp av hele galskapen. Akkurat da var det greit å ikke ha barnevakt.
Var nok endel som dro i pausen ja hehe. Skandale for de hehe…
Husker den “One night i may” filmen, de som dro fra stadion i pausen og i taxien inne i sentrum var det en annen taxisjåfør som viste tre fingre på hver hånd, lite forstod de hva de misset….
Godt du likte skribleriene da forøvrig:-)
One Night in May er forøvrig limt inn her nå, en must see de luxe for de som evt ikke har sett den…..
Jeg minnes denne kampen veldig godt.
Jeg satt hjemme hos mor og far, i kjelleren. (slike kamper MÅ jeg se alene, for å ikke komme til skade for å drepe, om det ikke går veien)
Etter første omgang stanget jeg hodet i murgulvet opptil flere ganger for å døyve smerten.
Men det gjorde egentlig bare vondt verre.
Mamma skrek at jeg måtte roe meg ned, jeg skrek “hold kjeft” tilbake.
Så kom andre omgang.
Jeg satt meg ned i godstolen, med hendene foldet, rundt mobilen som spilte youll never walk alone på repeat. og: Ba til gud om at dette måtte gå veien. First time for everything:P
Resten er vel egentlig selvforklarende.
Vill glede, og jeg gikk i Liverpool drakt hver dag, i to uker etterpå:)
fantastisk. Skulle bare ønske jeg var på stadion!
@Thomas, hold på hatten, jeg hadde faktisk to billetter i hånd jeg, kjøpt for pålydende av en Chelseamann som jeg hadde en deal med, slo vi ut Chelsea i semien skulle jeg få kjøpe de..
Trodde jeg skulle få alle vennene i verden da jeg “la ut” at jeg hadde en ekstra billett… INGEN som “kunne”/”Hadde råd” ingenting (Herregud, jeg var villig til å sprenge alle kredittkort for å få reist jeg)… Endte med tidenes nedtur og at jeg ikke ville reise ned alene (selvom jeg selvsagt angrer som en hund på det i dag)
Solgte de til en kar jeg møtte på Statoil på Storo (tror dere han var happy da:-)
I 2007 skulle jeg ikke i samme fella, trylla og holdt på VERRE med StigMagnus, vi fikk endelig reist nedover, bare for og oppleve fake billetter, lurerier, tap, samt sove på flyplassgulvet på vei hjem, vi hadde faen ikke hotell engang….
Meg og timing assa…..
Okay, en rask titt inn i hodet til Bea nå:
Klare bilder av Thomas. Foran tv’en i kjellerstua. Tjoret fast som en annen Hannibal Lecter, fordi mor er redd han skal stange seg gjennom murveggen.
Hva f… brynje..
Jeg hadde dratt alene uten å tenke engang! hehe.. Om jeg måtte sove i en pappeske i Istanbul’s skumleste strøk, så skulle jeg fått med meg den finalen!:p
Ja, lett å si i dag hehe, angrer iallefall bittert på to ting her i livet, hver eneste dag. Salget av selveierkåken på Vålerenga og at jeg ikke reiste til IstanPOOL… hehe (tappert “hehe”…..:-( )
@Bea.. Det var i Fa cupen mot westham 2006, jeg trodde stillingen var 2-2 når Gerrard scoret..3-2 var egentlig utligning til 3-3.. Jeg misset rett og slett ett mål.. mulig toalettbesøk, for mye alkohol eller whatever.. må jo drikke seg til mot under slike kamper!!:-)) og ja jeg får litt pes for den historien enda..
Stig magnus har forøvrig vært snill og sendt meg linker så har sett dette i ettertid selvfølgelig heheh
Hahaha, det er jo fullstendig ubetalelig!:)
Folk gikk jo bananas, og det gjorde selvfølgelig jeg også hahaha jeg hadde Fa cupen i lomma allerede!!
Jeg ler så jeg griner. Mulig det er feber’n, men dette er virkelig det morsomste på lang lang tid!
miguels FA-cup 2006 er helt priceless, kanskje den beste finalehistorien fra en supporter ever :-p
Jeg angrer også bittert på det ene året jeg gikk på skole i Trondheim 2004-05. Hadde jeg bare flyttet til Oslo 1 år tidligere, hadde jeg jo vært en av de første Brynje hadde spurt om å være med til Istanbul, og sparekontoer hadde jo blitt sprengt, og vi hadde fått med oss den, istedenfor tidenes bomtur etter KNALLHARD jobbing og 3 flybytter nedover til Athen i 2007. At det går an. Jeg mener forøvrig at samtlige av Brynjes poolvenner bør skamme seg som takket nei til å være med i 2005, billetter var jo i boks!!!
Mine egne minner fra denne finalen: Jeg hadde eksamen dagen etter i Trondheim, så måtte ta det litt rolig. Etter mye lesing møtte jeg en kompis i sentrum, han er faktisk scum, men kjente ikke så mange fotballfolk i byen der etter kun 1 år, så det ble han jeg måtte se kamp med.
Alle bra fotballpuber var jo stappfulle, så det ble kjelleren på en pub/restaurant for oss, med lyden av første kvarteret eller noe til vi vant diskusjonen med noen som bare var der for å spise..
Første omgang vet jo alle hvordan gikk, og jeg fikk meldinger fra kollektivet mitt med masse mobbing, jeg hadde dratt til byen for å se kamp ute og blablabla, bortkasta tur osv osv (ikke så ofte man tok seg råd til dette som student når kampen gikk på skjermen hjemme).
Min scumkompis mente såklart vi skulle gå i pausen, “det er jo avgjort” som han messet om. “Slapp av, dette er ikke ferdig” sa jeg, selv om jeg kanskje ikke trodde heeelt på det selv.
Så starter den magiske omgangen. Vi hadde diskutert hvem Rafa skulle slenge innpå i pausen, det måtte jo bare bli inn med en spiss og ut med en forsvarer eller midtbanespiller tenkte vi, men Rafa hadde andre planer. Inn med Hamann, ut med Finnan, 3 mann bak, og Hamann som anker. Tidenes bytte viser det seg, Kaka var ca like god som en middels old-boysspiller i andre, mannen som hadde totalt herja med oss i første.
Så starter opphentinga; Riise slår et herlig legg til kapteinen over alle kapteiner til det første målet, og hvordan han da fyrer opp publikum er et bilde for evigheten, og da har gutta plutselig trua igjen. På 2-3 var jeg det totalt motsatte av Brynje tydeligvis, som skrek “ikke skyt”. Jeg mener den dag i dag at gutta hørte på meg i det angrepet, jeg skrek “spill til Hamann”, ballen ble spilt til Hamann, “videre til Smicer”, ballen blir rulla herlig opp videre til Smicer, “klink til!”, Smicer lystrer, og planter ballen knallhardt helt nede i hjørnet. Mannen som kom inn fordi Kewell IGJEN ble skada etter halvspilt førsteomgang jublet hemningsløst, og for et punktum han satt for sin karriere i pool ja når han satt sin straffe som Brynje også skriver over her.
Så blir Gerrard tatt. De som mener dette ikke er straffe, kan ikke fotballregler. Han kommer i hundre og helvete, og han blir helt klart hindra. Det er ikke mye som skal til for at man detter i slike situasjoner, og her er det helt klart kontakt, tøft av dommer å dømme. Stakkars Xabi ser jo ut som han skal få hjerteinfarkt selv når han står klar, og bommer jo også. Er heldigvis raskt nok frempå og får dælja inn returen idet han blir klippa bakfra, mon tro om dommer hadde hatt baller til å dømme ny straffe om den hadde fyket over fra Xabi. 3-3, og det sier KLIKK i huet, herre, vi er tilbake!
I ekstraomgangene røyk det mye negler og hår i begge leire, og kampen hadde en syk nerve, med Milan i førersetet igjen, men Dudek og forsvaret var bra. Så skjer det, øyeblikket jeg VET vi kommer til å vinne finalen; dobbeltredninga til Dudek. Først header Sheva, og returen skal bare ekspideres i kassa da Dudek klarer å bli truffet på en eller annen måte. Det neste bildet som går over skjermen glemmer jeg aldri; Dudek reiser seg sakte opp, og bare nikker sakte, som om han sier “okey, dette er vårt, det er ikke meningen at vi skal tape denne”. Da snudde jeg meg til scumkompisen min og sa at dette var sikra, ikke snakk om at dette ikke skulle gå vår vei. Når Sheva gikk frem for å ta straffa si, fikk jeg flash fra Dudeks nikking etter dobbeltredninga, og det var ikke tvil, med verdens høyeste skuldre og null trua kom en av Europas desidert beste spisser på den tida til å brenne. Og jammen meg gjorde han ikke det. Lurer faktisk på om han smeller returen over kassa også når Dudek har plukka :-p
Redninga er jo også helt sjuk, han klarer å henge igjen med hånda si, helt fantastisk.
Feiringa ble dessverre litt rolig, da det var eksamen kl 9 dagen etter, men en tur innom stappfulle King’s Cross ble det, der kokte det totalt, tok en øl, før det ble siste bussen hjem for en herlig natts søvn.
FOR en kveld det var, og jeg kommer aldri til å glemme det blikket til Dudek når han nikker sakte etter dobbeltredninga, da var det i boks, jeg var ikke i tvil engang lenger.
Dudeks nikking, 7:55 her: http://www.youtube.com/watch?v=2yLA4WBTh1M&feature=related
PRICELESS!
Ståpuppmoment.