Hold deg oppdatert
Arkiv
Mitt første Anfieldbesøk: Liverpool 2-1 Tottenham oktober 2002

Det var oktober 2002, jeg var 16 år, og vi var på ferie med familien i London en 4-5 dager. Det var nøye planlagt at vi var i London samme helga som Liverpool spilte hjemme mot pappas lag, Tottenham, men det var usikkert om vi fikk billetter i boks og fikk dratt på kampen. Litt før vi dro over kom pappa med gladnyheten; billetter skulle være i boks, vi skulle hente dem i billettluka på Anfield.

Selve oppholdet i London husker jeg ikke så mye av, vi var på musikal husker jeg, Phantoom of the Opera på min søsters ønske, og vi var på Madam Thoussoud’s (eller hvordan man skriver det..), noe som var en time i kø før noen litt småartige voksfigurer. Dette var kun oppvarming/nedjogging, turens høydepunkt var midt i, og det var absolutt ikke i London.

Endelig kom lørdagen, og pappa og jeg sto opp grytidlig. Det fine med å dra fra London til Liverpool er at det første man gjør er jo å komme seg til Liverpool. Liverpool Street Station i London altså. Togbilletter tur-retur var i boks, vi fant fram til toget vårt i grei tid, og var klar for noen timer på toget nordover til det helligste av det hellige 😉

Vel fremme i Liverpool skal vi ta taxi opp til stadion. Siden det er kø, avtaler vi med en franskmann og kona hans at vi skal spleise på taxi, de skal også til Anfield. I taxi’n kommer vi i prat, og det viser seg at mannen er en gammel lærerkollega av manager Houllier, som var over for å besøke han og få med seg en kamp i samme slengen, litt av et sammentreff!

Vel fremme på stadion bestemmer vi oss for å hente billettene først, så var i hvert fall den delen i boks. Vi går bort til billettluka, det blir vår tur, og pappa sier at det skal ligge en konvolutt der med Grundesen på og to billetter. Konvolutten blir funnet frem, men personen bak glasset ser ned i den og sier «hmm, it’s empty!». Både pappa og jeg fikk sjokk, før et lurt smil kom, og billettene kom ut av konvolutten. Scouserhumoren kom raskt med andre ord!

Vi rekker en tur i supporterbutikken, og jeg skal naturligvis ha drakt. Ser vel egentlig på det som en liten selvfølgelighet at pappa skal betale trøya, men han setter en betingelse; «det skal stå navnet til en nordmann på trøya, ellers betaler du sjøl». Jaja, Riise nr 18 blir raskt meldt, og drakta kommer på. Vi bestemmer oss for å gå tidlig inn på stadion, og får sett litt oppvarming. Riise skal starte på venstrebacken, og det passer bra, for det er rett foran oss, vi sitter vel ca 10 meter fra cornerflagget, og har de tilreisende Spurssupporterne 30 meter til høyre for oss. Riise spilte en strålende omgang foran oss, og vi fikk se close up hvor bra han var i denne perioden i den røde trøya. Tottenham må ha vunnet myntkastet, for Liverpool angrep the Kop i første omgang, noe som egentlig passet oss bra, da fikk vi dem mot oss i andreomgangen, og det viste seg å være det mest gunstige.

Jamie Redknapp er tilbake på Anfield for første gang etter han dro fra klubben, og hans første corner er elendig, rett i første forsvarer foran første stolpe, og jeg er den dag i dag sikker på at det var med vilje og en slags gest, for resten av cornerne og dødballene han slo var bra. Liverpool var best i førsteomgang, men det manglet litt på den siste pasningen til Owen som var farlig i bakrommet hele tiden, og når han først fikk ballen i mål, hadde lama’n Diouf dratt noen i trøya eller lignende og det ble annulert.

I andre omgang var Liverpool tammere, og Spurs kom til flere gode muligheter, uten å få de helt store sjansene, og uten å få mål. Oppe på vår side (vi så jo ikke så mye hva som skjedde ved det andre målet) hadde Liverpool noen brukbare muligheter, men Baros bomma på et skudd og det ble ikke helt til noe av Owens forsøk heller. Så dukket Danny Murphy opp. FOR en mann! For å bruke en klisjè; jeg husker det som om det var igår: Murphy vender opp på ca 23 meter, ser etter pasningsmuligheter, men bevegelse er det dårlig med, så han skyver ballen litt foran seg og legger den så rolig oppi krysset med høyrebeinet, en fantastisk skåring og absolutt verdig å være min første goal live på Anfield!

Men Spurs hadde planer om å ødelegge turen min, såklart. Midtstopper Richards fikk krangla inn en ball med hodet i noe som så ut som totalt kaos fra oss som satt over 100 meter unna, og 1-1 var et faktum mot slutten av kampen. Så dukket Owen opp, dro seg forbi Carr, som klepte han ned, og dommer’n pekte på straffemerket. Det var helt på tampen, og spenninga på Anfield var enorm, og skrikinga fra Spursfansen rett bak mål sikkert mye å takle for Owen, som skulle ta straffa sjøl. Pappa som sverger til at den som blir tatt aldri skal ta straffa satt ved siden av og tenkte nok på akkurat det, men Owen var iskald og satte ballen rolig i mål, 2-1 til Liverpool og Anfield går av hengslene! Resultatet står seg kampen ut, Liverpool leder ligaen, og det koker godt både inne på stadion, utenfor og oppi hodet mitt, en perfekt debut på Anfield for meg!

Ettersom vi jo egentlig var på ferie i London med familien, skulle jo pappa og jeg ta tog tilbake dit etter kampen. Det var en forferdelig opplevelse, da det var masse forsinkelser, bytte av tog, overfylt, vi sto som sild i tønne til tider, helt bokstavelig, vi sto så nærme hverandre på et tidspunkt at jeg måtte få hjelp av to Spursfans som sto sammen med oss til å ta av meg genser’n! Ettersom jeg sto der i Riisetrøya mi måtte de jo kødde litt med meg, men hver gang pekte jeg bare på Liverpoolemblemet, og da bare smilte de og rista på hodet, eller jeg sa bare «2-1» og gliste. God stemning var det nedover, selv om Virgin Trains brukte over dobbelt så lang tid som planlagt på å få oss tilbake til London. Da ble det såklart dratt igang synging for å lette på stemninga, og «If you all hate Virgin clap your hands, if you all hate Virgin clap your hands!» husker jeg godt fortsatt, etterfulgt av taktfast klapping fra såvel fotballsupportere som vanlige engelskmenn, det var nesten det beste på hele turen, men bare nesten.

PS: I avisa dagen etter ble det skrevet om hvor god Salif Diao hadde vært hittil i sesongen for Liverpool, og det hadde han faktisk også vært! I en avis husker jeg det sto (lurer på om jeg har den fortsatt) «Liverpool har funnet sin Viera» og det var snakk om at vi kunne ta gull. Det ble ikke noen av delene gitt, dessverre. Meeeen, til neste år 😉

15 svar til Mitt første Anfieldbesøk: Liverpool 2-1 Tottenham oktober 2002

  • TJ sier:

    Det er så herlig å lese sånne innlegg. Den beste oppladningen man kan få før vi smører spursingene utover Anfield. Walk on!

  • Bea sier:

    Du skriver sinnsykt bra, og det er jo bare gåsehud å hente her.
    Håper flere har lyst til å fortelle om sin Anfield-debut.

  • Marius sier:

    Morsom lesning!
    Har for min del måtte klare meg med å se stadion utenfra.. Var i Liverpool med fotballaget mitt, men de måtte selvfølgelig velge en helg hvor Liverpool spilte borte. Dermed måtte jeg litt skuffet nøye meg med å se Everton-Wigan isteden. Men gleder meg voldsomt til mitt andre møte med Anfield, innenfra denne gangen 🙂

  • Takk takk, folkens, var morsomt å skrive også!
    Dette er en spalte jeg har tenkt til å ta videre, så de som vil skrive om sitt første møte med Anfield får bare maile meg på stigmagnus@liverpoolblogg.no, så tar vi det derfra. Alle er velkomne, med korte innlegg, lange innlegg, bilder eller ikke, videoer eller hva dere vil 🙂

    Marius: Har det på samme måte i Barcelona, var der utenfor sesongen og måtte kun se på stadion, det klør etter en ny tur MED kamp denne gangen! Du får det nok snart til, og da kan du skrive din historie her også 😉

  • Krister sier:

    Skal jeg pirke? hmmm.. føler jeg må litt.. Lime street ligger i Liverpool. Liverpool Street station ligger i London.
    Hilsen en som nettopp har reist Rygge-Liverpool-London-Rygge:)

  • Pappa Rolf - still Spurs sier:

    Deilig at avkommet kan friske på hukommelsen – fin turrapport. Noen ganger nesten så langt borte fra stasjonen at man nesten lurer på om det skjedde… Men – jeg erkjenner tapet. – Vi hadde sitteplasser og var på vei sydover, men noen smartinger snakka om en raskere togforbindelser. Ut på plattformen og inn i tønna. Fuck you, Virgin! (Ikke noe dårlig uttrykk forresten). Til sist var imidlertid familien så slitne at jeg siste kvelden måtte gå på jazzklubben Pizza Express i Soho alene og høre Dewey Redman – en av de virkelig store, amerikanske saksofonistene. Og vi delte jo seter på denne turen – midt under konserten spurte han om han kunne sette seg ned ved mitt bord på første rad. Sure, sir. Og vi har vært der en gang til, da sammen med Håkon ovenfor. Liverpool mot Chelsea og den alltid like blide Drogba. Jeg satt ved motsatt cornerflagg med Chelseafansen til venstre og Liverpools til høyre. Morsomme ytringer fløy over hodet, ikke minst fordi Liverpool – sorry – tapte klart. Liverpools svarte til stadighet med fem fingre i været!

    • Stig Magnus sier:

      Samme Pizza Express som med the Bøhns?
      Drogba var seg sjøl i den kampen han ja, dritsterk når han gadd, falt og verdens svakeste når han følte for det. Forferdelig kamp det der, det var det største hjemmetapet på 36 år eller noe slikt, og Håkons første match på Anfield, på the Kop, stakkars mann.
      Snakket ikke du også med en lokal om Frode Kippes tid på reservelaget?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

banner
Poll
Sorry, there are no polls available at the moment.
Siste kommentarer
  • Kjære, Jürgen Klopp (1)
    • Leiv: Man må ikke glemme den stallen Klopp har ikke passer til hans måte å spille på, det er Rodgers sitt lag. Og...
  • Liverpool berger ett poeng mot Arsenal (3)
    • Leiv: Kanskje Ward kan bli en åpenbaring på keeperplass? Tviler på ny keeper i januar så er spent på han etter gode...
    • Leiv: Pleier å bli endel mål når det spilles mot Arsenal. Håper virkelig ikke Mignolet får ny kontrakt, han er bare...
    • Tevje Tenold: Perfekt kamp. Men vi kan ikke forsette med den luringen vår i.mål. Når du scorer 3 mot Arsenal skal det...
  • Marko Grujic bekreftet klar for Liverpool (1)
    • Leiv: Spennende signering. Så får vi håpe Klopp klarer å kapre noen av sine tidligere elever fra Tyskland til...