Neste kamp
Liverpool-Leicester
Dato: 10. sep 18:30
Kanal: Tv2 Premium
Forrige kamp
Tottenham 1-1 Liverpool
Dato: 27. aug 13:30
Kanal: TV2 Premium
Hold deg oppdatert
Arkiv
På denne dag for 7 år siden – 25-05-05!!

Vi kjører et lite gjensyn med en gammel klassiker, Truls’ mimring fra den magiske kvelden i Istanbul, hvordan han opplevde den i Oslo i 2005, nydelig lesning!

Gud for en dag det var kjære lesere. 25-05-05 vil for alltid sitte klistret i hjernebarken på undertegnede…

Dagen startet tidlig, veldig tidlig, for jeg ville ikke bli fanget i «her er det altfor fullt og vi ser ikke en dritt» fella, jeg SKULLE og VILLE ha pornoplassene, jeg ville ha «A-list» plassen. Turen gikk derfor ned til Saras Telt klokken 1200, altså nesten 9 timer før kampstart.

Det satt faktisk allerede noen der, kanskje en ti tolv stykker, nervøse med kaffekoppern og toasten, det skulle være storstilt opplegg i spikersuppa/Saras telt/Andys denne dagen og jeg ville ikke misse et sekund. Planen var selvsagt kaffe (frokost) og rolig, kontrollert gange frem mot klimaks.«Faen, gi meg en øl»… Nervene satt utenpå trøya…..

Vi hadde avtalt en hel haug av folk, alle skulle møtes på Saras, en plass som kanskje har 500 sitteplasser, (lite visste vi…) undertegnede hadde tatt seg fri fra jobben for anledningen og var ansvarlig for «finn go´ plassene», noe jeg også gjorde. To bord, rett foran der jeg hadde kvalitetssikret at storskjermene kom opp….

Det varte og det rakk før førstemann dukket opp, rundt fire dukket han opp. «Faen as, nervøs», «jeg og, fytte helvete, dette skal må gå veien»…. Pilsen kom tett, for anledningen satt ned for røde venner, like tett kom de vakre røde trøyene og røde vennene tuslende og fant sine plasser. Kjente som ukjente, alle visste hva dette betydde og samtlige ga hverandre anerkjennende nervøse nikk mens de bestilte sin første av, for kvelden mange mange mange pils…

Det varte og det rakk, Saras dro på med noen deilige DVD´er fra tidligere prestasjoner i Europacupen og stemningen steg like raskt som omsetningen…. Etter en god stund med DVD´er og noe musikk ble det satt på «You´ll never walk alone» for første gang…
Jeg hørte det allerede da, dere vet, man kan HØRE slikt egentlig, «desperat» synging, drømmene og ønskene om suksess, jeg forstod allerede da, «Vinner vi i dag vil faen meg hele telet her rase sammen tror jeg»…

Klokka dro seg mot kampstart og gutta bak startet og mekke på dekoderne, men sleit, sleit noe fryktelig og klarte ikke finne signaler. Ti minutter før kampstart, ett FULLSTAPPET Saras telt startet med «Gratis øl, gratis øl» mens jeg, som satt på første rad så svetteperlene i pannene til gutta som prøvde fikse dette (stakkars folk). Liverpools første Europacupfinale på 21 år hang i en tynn tråd på Saras……..

Kompisen min, Jon fikk tilslutt overpanikk (jeg selv forsøkte og holde meg rolig og sa at dette skulle ordne seg:-) og dro, han hoppa rett i en taxi for og dra hjem, han skulle faen ikke misse kampen. Sekunder senere kom bildet, jeg ropte desperat etter Jon, men han var som dugg for solen, store mannen…..

Det første et stappfullt Saras telt får oppleve var reprisen på 1-0 scoringen til Maldini. Saras er i sjokk og stemningen synker 50.000 hakk. 45 minutter senere sitter samtlige med hodene klisteret i bordet.. (I mellomtiden har Jon ringt til meg og sa han hadde kommet hjem, AKKURAT i det Milan satt 2-0, ja MENS vi snakket sammen, slå den) Undertegnede: «Gud, går det an å bli så knulla i en CL finale, fytte hælvette?» Tore: «Slapp av, vi vinner dette Truls»….
(
Om det var alkoholen som snakka for Tore eller om han faktisk hadde direktelinje to the man upstairs vites ikke i skrivende stund, men der og da følte jeg for og smelle ned hele fyren faktisk selvom han er kompis…)

Andre omgang startet og jeg overdriver hvis jeg sier at det var flere enn fire stykker som var optimister på Saras…..

Så skjedde det da, det vi alle aldri glemmer, seks magiske minutter…. Magiske minutter som jeg aldri aldri vil glemme i hele mitt liv…

Steven Gerrard headet inn crosseren fra Riise, Saras jublet, «lett», Tore smalt meg i skulderen: «Nå skjer det…» (Jau, det er sant, jeg glemmer det aldri..) Trodde selvsagt at det skulle snø støvsugere, kollektivtrafikken skulle gå i rute og at politikerne skulle holde sine løfter før jeg trodde Pool skulle snu dette, vi var jo overkjørt i første omgang jo….

Vladimir Smicer (for en mann dere:-) fikk muligheten til skudd på 22 meter, noen på Saras roper «skyt», selv roper jeg «ikke skyt»… han skyter…….. Den gikk for faen meg rett inn, klistra i hjørnet, etter og ha sneia ballehårene til Baros…

Den jubelen på Saras da, akkurat den jubelen, «håpets jubel», den er det bare en ting som kan måle seg med… Jeg kjente, både hendene til Tore, de klamme leppene hans rundt munnen min, øllen som raste nedover ryggen min, alle skuldre, armene, klemmene, de svette trøyene og de kalde drinkene, alt i alt i en fantastisk mix av ufattelig gledesrus – kunne det virkelig skje!?!??

O´Yes baby, it can happen….. Etter nydelig spill av Liverpool spilles Gerrard fri, han blir tatt (så kan «Gerrard divet» idiotene bare ta seg en bolle) og Liverpool får straffe.. Klokka viser 4 minutter og 33 sekunder siden første Liverpool-redusering…

Steven Gerrard, vår faste skytter ville ikke ta straffen selv siden han selv ble tatt, Xabi Alonso ble mannen som «stepped up». han visste det, den godeste Xabi Alonso, mannen som hadde vært i Liverpool bare noen få måneder, «herregud nå er jeg med å noe helt sykt»

Selv orket jeg ikke se på straffen, med hodet i bordet hørte jeg, i det som virket en (magisk) evighet en blanding av ufattelig desperasjon og fortapthet, til en helt utrolig fantastisk orgasmisk, taket letter-følelse som jeg aldri trodde jeg kunne kjenne….
Det som skjedde i disse sekundene er bare en stor «blur» i livet mitt, jeg har først og fremst aldri rast så mange drinker og øl før (det er bare og beklage til dere som «satt» bak meg, men jeg føler dere også ga faen i det i det dere fikk mitt kyss midt på truten:-) klemt så mange folk, dansa så mye rundt, kyssa så mange gutter og vært så «het» før, for ikke snakke om varmen der «inne»… Opphentingen var komplett, Tore kjørte en siste «hva sa jeg» til meg mens jeg ga han et skikkelig kyss…. (Hvem faen sier fotball erkjedelig….?)

Resten av kampen og ekstraomgangene gikk med på og passe på, nullstille og ikke minst ikke slippe inn gåller…. Da Dudek redda Russerens «halvsjanse» da det stod igjen to minutter av ekstraomgangene trodde jeg pumpa skulle stoppe, de som ikke gikk med da kan være trygge på at de ikke har hjerteproblemer, seriøst….
(Før dette hadde jeg sett Jamie Carragher få krampe i begge beina, han ble pleiet på sidelinjen og inn igjen bar det, bare for og måtte gå inn i NOK en «få krampe-duell».. Vi så alle grimasene i trynet hans, krampa ble for mye og ta, for alle, ja bortsett fra Jamie Carragher da, han bet tenna sammen, så hardt at han nesten knuste sine egne tenner.. Gud for en mann, ikke et øye var tørt….DENNE FINALEN SKULLE VINNES, FOR ALT I VERDEN!!)

Det ble straffer……..

Bom – Jubelen traff meg i ryggen, jeg ble nesten skremt…
Treff – Dietmar Hamann «gadd» sette sin i nota, øllen min gikk åt skogen..
Bom – I jubelen så mistet jeg røykpakka mi og jeg fikk (nok en) øl i ryggen..
Treff – Med løpefart fra Merseyside satt Cissé sin straffe, alle gikk babanas, trua var virkelig der…
Treff – det måtte jo skje…. Rolig optimisme..
Bom – Riise satt en fantastisk straffe, Dida vartet opp med en like fantasitsk redning, stedet skalv..
Treff – Gud, skulle det går til helvete alikevel da……?
Treff – Smicer, MY MAN, med sitt siste spark på ballen som Liverpoolspiller satt han sin straffe sikkert, det KOKTE på Saras!!
Bom – Svettsjenko, han med «halvsjansen» i ekstraomgangene vet dere….. TOTALT blotta for selvtillit satt han en svak straffe, Dudek reddet…….*Totalt blackout*

Slikt kan det vel egentlig oppsummeres… Livet var fullkomment, Liverpool var CHAMPIONS OF EUROPE!!!
Minuttene etter siste strafferedningen til Dudek kan vel bare oppsummeres med ett ord egentlig – ORGASMISK!!

Vi løp alle rundt, alle koste, kyssa og klemte hverandre, akkurat der og da, AKKURAT der og da fantes det ikke en bekymring i verden – livet var komplett!!

Jeg trodde vi hadde følt «Saras vrede» både på 2-3 og 3-3 og på Dudeks siste redning i straffekonken, jeg hadde ikke hørt noe som helst…… faktisk…

«You´ll never walk alone» ble satt i gang da den «verste» jublingen hadde lagt seg etter noen minutter. Hele teltet, jeg tipper det kanskje var 1500 der (plass til 500 opprinnelig tipper jeg) startet og synge, akkurat der og da var jeg sikker, «vi knuser The Kop her i kveld», jeg har ALDRI hørt makan, hverken før eller etter dette, der og DA var vi faen meg de mektigste i verden, akkurat der og da – der og da var VI Liverpool Football Club følte jeg!!!
(Og de stakkars turistene som gikk forbi akkurat der og da snakker garantert om denne fantastiske maikvelden hjemme i stuene sine enda, det garanterer jeg…)

FOR EN SINNSYKT FANTASTISK KVELD OG NATT FOLKENS!!! YNWA!!!

Hvordan var din dag/kveld/natt røde venn??

Straffene i sin helhet:

Høydepunkter/målene og straffene:

Homecoming, over en halv million mennesker var samlet i Liverpool sentrum:

Mere homecoming:

Og kanskje den mest fantastiske av de alle, en MUST SEE:

Saras Telt under Vålerenga – Liverpool, så kan dere tenke dere hvordan det låt etter en NOE viktigere kamp: (for ikke snakke om tre ganger så mange mennesker…)

Her ligger den FANTASTISKE dokumentaren «One Night i May», et MUST SEE.

7 kommentarer til På denne dag for 7 år siden – 25-05-05!!

  • Karce sier:

    En syk, syyk kveld! Gikk hjem fra jobb og tenkte det er ingen vits i å tenke på Saras telt engang. Tyter vel ut alle veier. Hadde ikke før kommet hjem før det kimte i mobilen. «Kom deg ned på Saras, har fiksa plass». På med trøya og ned til Saras. Hadde rett, det tøyt ut alle veier men en kompis som vi bare kaller Mr. Fix hadde jo selvsagt klart å fikse bord.
    Bøtter på bøtter med Carlsberg sto klar på bordet. HEAVEN!
    Nærmer seg avspark og svarte skjermer. Lynsjestemning i teltet.
    Folk får panikk og tar beina fatt for å finne seg en annen pub
    Vi teller på knappene og bestemmer oss for å gi gutta som sleit som galeislaver med å få dekoderne i gang en sjanse til. Og man forlater ikke et bord fullt av Carlsberg. Skulle tatt seg ut :-)

    BILDE! LYKKE! Og noen jævlig svette og letta dekodergutter! De hadde ikke kommet ut derfra i vertikal stilling hadde de ikke fått det til.

    Kampen i gang. Det synges, skrikes og skråles og skåles.

    PANG! En midt i trynet. Hælvete! Ja ja det tar vi igjen.
    PANG! En ny midt i planeten. Men hva i hælvete!! Stemningen er på nullpunktet.
    PANG! Denne sitter langt oppi ræva! Svarte faen og røde hælvete!!!! ER’E MUUULIG!!!!!

    Pause.
    Noen er så nedbrutt at de rett og slett går hjem. Den harde kjerne satt igjen. Jupt såra og vonbråten. Carlsberg smakte flodhestræv! Saras telt var den verste plassen på jordkloden akkurat da.
    Vi psyka hverandre opp til andre omgang. Andre beste fotballklubb i verden er bra det og. Tving nedpå flodhestræva og lim fast munnvikene til øra og syng det du makter.

    Så tok det av!
    Stevie med verdens vakreste heading! YEEESSSS!
    Smicer limte ballen ved stolperota fra flyplassen i Istanbul! UUUUÆÆÆÆÆÆÆ!! Kan det gå? Kan det gå likevel??? Nei det kan ikke gå. Eller kan det det??? Nervene var helt nede i Moss!!
    Straffe! Du syke satan!!!!! Nervene var i Fredrikstad nå!
    BOM!!! HÆLVETE!
    Retur oppi nettaket! Det svartner! Voksne halvskjeggete mannfolk går fullstendig av skaftet! Kliner og kysser som gale!! Vi har henta dem. VI HAR FAEN SKJÆRE MEG HENTA DEM!!!

    Bordet ble fyllt opp igjen med bøtter men vi venta på ekstraomgangene.
    Ekstraomgangene var en hælvetes påkjenning. Man fikk virkelig kjenne på hele følelsesregisteret.
    Og når Dudek redder forsøket fra russern helt på slutten var jeg sikker på at nå var jeg død. Er ikke mulig at hjertet tåler noe sånt. Jeg måtte være død.

    Straffekonk. Å neeeiii!! Faen hvor mange ganger kan et menneske dø???

    Jeg husker så vidt straffekonken. Redninga til Dudek husker jeg ikke. Det er helt svart.
    Saras gikk totalt og fullstendig bananas! Lampeskjermer og ølflasker fløy som prosjektiler gjennom lufta!
    Jeg ble fullstendig paralysert. Sto midt på gulvet og tårene bare rant. Det var som en elv! Gud veit hvor lenge jeg sto der. Fullstendig tom og uten stemme.

    Og for en fest det ble etterpå. Hadde vært så smart at jeg hadde tatt meg fri dagen etterpå. En av de klokeste avgjørelser jeg noensinne har tatt :-)

    EN MAGISK AFTEN!

  • Ståle sier:

    Fantastisk og uforglemmelig kamp. Enormt bra oppsummert. Kampen brent inn i den evige bevissthet minutt for minutt.

  • Jeg husker 3 ting utrolig godt;
    1) jeg så kampen dagen før eksamen i Trondheim, med en scumsupporter, og halve førsteomgang uten lyd fordi noen ved siden av oss skulle spise opp middagen sin, alle puber var fulle, så hadde landa på en restaurant/pub i underetasjen.
    2) Jeg hadde en merkelig ro i pausen som var utrolig, og nekta å gå hjem selv om scummannen mente dette var kjørt.
    3) Øyeblikket da jeg visste vi vant, jeg glemmer det aldri. Det var når Dudek reiser seg etter dobbeltredninga på Schevsjenkos forsøk, den andre der han redder med en skulder han bare setter litt opp, helt utrolig, og ballen til corner. Kameramannen skulle hatt Oscar (eller lignende), for han zoomer inn på Dudek når han slår gress av støvlene til stolpen, og da nikker Dudek på hodet, og da tror jeg nesten han tenkte «okey, når den ikke sitter, da er dette vårt», det var det jeg tenkte i hvert fall. Derfra og inn var jeg faktisk ikke så nervøs, for satt ikke den fra på det tidspunktet verdens beste avslutter, ja, da kom ingenting til å gå inn forbi the Pole in the goal. Og vi vant straffekonken naturligvis, det kom jo et nytt øyeblikk da, som sikkert alle husker, når Andriy igjen må opp til Dudek stakkars, da så han ut som en skolegutt som skulle skrive «Jeg skal ikke ….» tusen ganger på tavla, det ville han virkelig IKKE gjøre, og det måtte jo bare bli bom.

    FOR en kveld det var!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Poll

Blir det topp fire i år?

Se resultat

Loading ... Loading ...
Siste kommentarer
  • Kjære, Jürgen Klopp (1)
    • Leiv: Man må ikke glemme den stallen Klopp har ikke passer til hans måte å spille på, det er Rodgers sitt lag. Og...
  • Liverpool berger ett poeng mot Arsenal (3)
    • Leiv: Kanskje Ward kan bli en åpenbaring på keeperplass? Tviler på ny keeper i januar så er spent på han etter gode...
    • Leiv: Pleier å bli endel mål når det spilles mot Arsenal. Håper virkelig ikke Mignolet får ny kontrakt, han er bare...
    • Tevje Tenold: Perfekt kamp. Men vi kan ikke forsette med den luringen vår i.mål. Når du scorer 3 mot Arsenal skal det...
  • Marko Grujic bekreftet klar for Liverpool (1)
    • Leiv: Spennende signering. Så får vi håpe Klopp klarer å kapre noen av sine tidligere elever fra Tyskland til...