Ja, de fleste har vel fått med seg at vi skal spille Ligacupfinale søndag 26 februar

Liverpool har ikke spilt finale på Wembley siden FA Cuptapet mot Man U i 1996 så det er på HØY tid med ny Wembleytur for Liverpool. Det magiske med dette er at 20 blogghuer skal være på plass på Wembley denne historiske turen

I og med at det har blitt litt endringer i reiseopplegget så lager jeg en enkel og grei “update” her inne på bloggen med relevant informasjon før avreise samt litt generell info i tillegg….

Dette MÅ bare bli helt fantastisk!!!!

Først og fremst – reiseinfo:

(Det går flybuss fra Oslo bussterminal fredag 24 feb klokka 0715 som korresponderer med avreisen 1010 fra Rygge, blir nok endel som skal ta den, alle vi på bloggen skal iallefall ta den)

Avreise:
From Oslo (Rygge) (RYG) to Manchester T2 (MAN)
Fri, 24 Feb12 Depart RYG at 10:10 and arrive MAN at 11:05

Hjemreise:
From Liverpool (LPL) to Dublin T1 (DUB)
Mon, 27Feb Depart 11:50 and arrive DUB at 12:40

From Dublin T1 (DUB) to Oslo (Rygge) (RYG)
Mon, 27Feb Depart 17:10 and arrive RYG at 20:20

Alle bloggturdeltakere MÅ på eget ansvar checke inn online på RyanAir sine sider samt printe ut resiedokumentene sine selv, dette kan gjøres fra 15 dager før avreise og frem til 4 timer før avreise.

(Deltakere som skal booke inn online skal og MÅ sende mail til truls@liverpoolblogg.no så får dere referansenummer, mailadressen dere skal bruke og link til online check in å RyanAir sine sider.) Bare send meg mail med en gang så “liner jeg dere opp” alle sammen..

Når dere skal sjekke inn online trenger dere fødselsnummeret deres samt passnummeret deres samt datoen når det går ut. Når dere har sjekket inn så printer dere ut reisedokumentene separat – Man skal altså ha tre reisedokumenter tilsammen: “Rygge-Manchester”, “Liverpool-Dublin” og Dublin-Rygge”

Jeg reiser kun med håndbaggasje, anbefaler alle sammen gjøre det samme, men husk, max 10 kilo og husk for GUDS skyld pose til “vesketing” som skal med og at det max er 100ml per flaske dere tar med. Skal dere på død og liv ha med koffert så skal den sjekkes inn på vanlig måte på flyplassen, dette koster ekstra kroner.

(Reiser du håndbaggasje (0 kolli!!!) og kofferten din veier over 10kg eller ikke passer i RyanAir sin “boks (10 kg og ikke er større enn 55x40x20 cm.) så må du sjekke inn kofferten din mot et gebyr på £ 60.)

(Viktig med tunga rett i munnen når dere checker in folkens!)

Søndagen da vi skal spille og aller helst vinne Ligacupfinalen så blir det felles buss fra Liverpool med avreise 0800 for alle sammen. Her vil det bli gladstemning og høy allsangfaktor sikkert
Etter finalen så busses vi tilbake til Liverpool og er tilbake i Liverpool mellom 2300-0000 og forhåpentligvis så skal vi feire seieren resten av turen i Liverpool

Husfordelig bloggturen:

Old Swan: (Hus-sjef: Brynje)
Truls “Brynje” Brynildsen, Tony Holm, Stig Magnus Grundesen, Rune Gylser, Thomas Bakken, Trym Kverna, Vegard Odland, Henning Gundersen, Brede Nilsen og Morten Dyrgaard Mortensen.

Melwood: (Hus-sjef: Thomas Bergli)
Thomas Bergli, Krister Hanssen, Morten Storevik, Axel With Gogstad-Anfield , Marius Nordli, Miguel Angel Perez Johansen, Ole Martin Kjønstad, Jimmy Lillbacka, Ole Christian Holt og Trine Holt.

Det er et par nøkler til hvert hus, hvordan vi løser dette finner vi ut av i fellesskap.

Opprinnelig så stod det igjen £ 350 per pers og betale ved ankomst, men siden vi nå skal til Wemmmmberrrrrley og FINALE så blir turen noe dyrere pga finalebilletter samt felles-bussing frem og tilbake til London i tillegg så £ 500 og ikke £ 350 betales ved ankomst husene, da vi står med nøklene samt billettene til finalen i hendene

ER det flere/noen spørsmål så send mail til truls@liverpoolblogg.no

- Walk on og klar for legendetur!!!

PS!
Depositumet du betalte for en god stund siden gikk til flybillettene så om du av en eller annen grunn ikke vil være med så er depositumet ditt nå dessverre tapt.
Skal du ikke være med så si i fra så fort som OVERHODE mulig! (om det virkelig er noen:-)

Forrige artikkel presenterte de deprimerende fakta som viste akkurat hvor ineffektive Liverpool har vært så langt denne sesongen. Da er det selvfølgelig moro at Liverpool følger opp med en meget effektiv 2-1-seier over Chelsea.

Men som jeg lovet skal jeg følge opp med en sammenligning av Premier Leagues beste spisser, for å ha noe å sammenligne vår egen ineffektivitet med. Med et utvalg av “toppspisser” fra Premier League har jeg sett på hvordan våre egne spisser presterer foran kassa.

All statistikk i artikkelen er samlet av Opta og hentet fra www.eplindex.com.

Vi starter som vi gjorde sist, men den meget nyttige “Clear cut chances”-statistikken, som er en statistikk over “klare målsjanser”, og hvor mange av disse som har resultert i mål. Resultatene var nedslående, med en meget lav effektivitetsprosent på 25,9%, som var langt under gjennomsnittet på 35,6% og enda lenger under Liverpools effektivitet forrige sesong på 44%.

Det er naturlig nok spissene som ender opp med de fleste store målsjansene, og gode spisser er forventet å score på en god andel av sine klare sjanser. La oss se på hvordan utvalget mitt av toppspisser har gjort det på effektivitet så langt denne sesongen.

Da må jeg for det første få lov til å ta av meg hatten for Demba Ba, som fremstår som en av sesongens aller største kupp så langt. En effektivitet på 75% er ikke annet enn meget imponerende.

Vi kan se at for de aller beste så ligger effektiviten over 50%, for noen langt over. Nå er dette naturligvis et veldig lite utvalg, og man kan ikke trekke store konklusjoner basert på dette, men det går an å antyde at man bør kunne forvente en effektivitetsprosent på 50% eller høyere fra “toppspissene”.

Når det gjelder Andy Carroll kan han ikke ennå regnes som en “toppspiss”, da han fortsatt er veldig uferdig som spiller, men jeg har tatt ham med fordi han er Liverpools nr 9.

Før jeg sier noe videre om dette ønsker jeg å vise en annen statistikk. Ofte brukes antall skudd og treffprosent som en indikator på hvor målfarlig en spiss er, men Opta har en statistikk som er nyttigere. De har skilt ut skudd fra innsiden av 16-meteren og fra utsiden. Ettersom veldig mange langskudd ikke engang er en målsjanse er det veldig lite statistisk verdi i måle dette. Derfor har jeg samlet statistikk på antall skudd fra innsiden av 16-meteren og hvor mange av disse resulterte i mål.

De fleste mål scores fra innsiden av 16-meteren , og derfor er dette en noe mer komplett oversikt over målsjanser. La oss se på tabellen.

Igjen ser vi at det ligger på et relativt jevnt nivå. Ut fra dette kan det antydes at toppspissene scorer på ca en av tre avslutninger inne i 16-meteren, eller litt i underkant av dette. Dessverre ser vi igjen at våre gutter verst i klassen denne sesongen.

Jeg prøver ikke på noen måte å påstå at Luis Suarez ikke er en spiss i verdensklasse, det er han helt klart, men det kan tyde på at det er svakheter i avslutteregenskapene. Når det gjelder å spille seg frem til muligheter er det få som er bedre enn Suarez, men avslutningene har ikke stemt helt for ham så langt denne sesongen.

Det store spørsmålet blir da: Hva er det som er grunnen bak denne dårlige statistikken? Det kan nok delvis forklares av en mangel på flyt og flaks, med mange flere stangskudd enn andre lag og en uvanlig lav effektivitetsprosen, men det finnes nok også andre grunner. Jeg har noen tanker om dette.

For det første mener jeg at støtten til spissene våre er litt for dårlig. Da mener jeg ikke bare i den forstand at pasninger og innlegg ikke har hatt god nok kvalitet, men først og fremst at vi ikke klarer å få nok spillere frem i boksen. Dette har ofte resultert i at Suarez må både skape og avslutte sine egne sjanser. Nå er han så god at han klarer å skape sjanser omtrent helt på egenhånd, men det er vanskelig å sette seg opp i en like god målsjanse når du må gjøre hele jobben selv. Her mener jeg at resten av laget må gi mer støtte, kanskje spesielt kantspillerne.

For det andre tror jeg vi trenger noe forsterkning på topp, i form av en goalgetter. Jeg tror Suarez kommer mer til sin rett når han spiller sammen med en måljeger. Se for eksempel på samarbeidet mellom ham og Cavani for Uruguay, og tidligere med Forlan. En våt drøm ville naturligvis være å faktisk få Cavani sjøl, men det kommer nok ikke til å skje med det første. Poenget mitt er at Suarez’ kanskje største styrke er å skape målsjanser, og med en måljeger ved siden av seg kunne nok flere av disse endt i mål.

Mest av alt tror jeg dette er noe som faktisk kommer til å jevne seg litt ut etterhvert som sesongen fortsetter. Liverpool er tross alt et lag hvor manageren er ny og hvor rundt halvparten av spillerne i førsteelleveren til nesten hver kamp har kommet til klubben i løpet av 2011. Ineffektivitet og mangel på flyt er typiske startvansker for “nye” lag, og vi må nok være tålmodige ennå.

Man trenger ikke en statistikk for å vite at Liverpool har sløst med sjansene så langt denne sesongen, men man trenger en statistikk for å vite akkurat hvor mye de har sløst. Stig Magnus skrev en sammenligning med fjorårssesongen i to deler, der han først sammenlignet med de første 11 kampene i fjor, og deretter med de 11 kampene mot samme motstandere i fjor. Konklusjonen var at forbedringene fra i fjor var store.

På tross av forbedringer så har det vært altfor mye hårtap blant supporterne som følge av de mange “rive-seg-i-håret-frustrerende” øyeblikkene. I denne artikkelen vil jeg se på akkurat hvor ineffektive Liverpool har vært, både i forhold til motstanderne våre og i forhold til forrige sesong.

All statistikk i denne artikkelen er laget av Opta, hentet fra databasen hos EPLindex. Inspirasjon til bruk av statistikken er også hentet fra denne artikkelen på glimrende Tomkins Times. Her har jeg brukt mange av de samme fremstillingene av statistikken, men oppdatert tallene.

I Optas omfattende statstikkdatabase kan man finne tall på det meste, og nå finnes det også en mer presis måte å måle effektivitet. Statistikken for “antall sjanser” har alltid vært litt tvilsom, med tanke på at en sjanse kan være så mangt, og det kan være at lag skaper mange litt “dårlige” sjanser og dermed fyker høyt opp på en sjansestatistikk. Siden forrige sesong har imidlertid Opta begynt å samle inn en ny statistikk, kalt “Clear cut chances” (CCC). Dette er rett og slett en statistikk på det vi kaller en klar målsjanse, dvs. en situasjon der spilleren kan forventes å score mål. Selv om en slik statistikk er litt subjektiv i det at det må avgjøres av mennesker hva som er en CCC eller ikke, settes den ihvertfall likt for alle etter samme kriterier, og er derfor nyttig for å måle effektivitet.

Det scores like mange mål på ikke-CCC, dvs litt “dårligere sjanser”, så statistikken omfatter ikke alle mål som er scoret, men det gir et godt bilde på hvordan lag tar vare på målsjansene sine.

Clear cut chances

Så, statistikken forteller oss altså hvor mange klare målsjanser lagene har hatt, og hvor mange av dem som har resultert i mål. La oss først se hvordan Liverpool ligger an på antall skapte CCC og hvor effektive vi har vært på å omsette dem til mål.

Den første tabellen er oppløftende, og bekrefter vel mye av det vi har følt. Liverpool har skapt mange sjanser, helt på nivå med våre argeste konkurrenter. Det er nesten helt likt mellom Liverpool, Chelsea og Arsenal, og med tanke på at Tottenham har en kamp mindre spilt så kan de egentlig regnes for å være på ca samme nivå. Må også nevnes at Swansea er i meget godt selskap her, og det ser plutselig litt mindre tilfeldig ut at de var så imponerende mot Liverpool.

Den andre tabellen er ikke annet enn horribel sett med Liverpooløyne. Til tross for at Liverpool har skapt sjanser på topp 4-nivå er vi fjerde dårligst i Premier League når det kommer til å score på store målsjanser, med en treffprosent på 25,9%. Liverpool trenger altså 4 klare målsjanser for å score. Det er langt bak PL-gjennomsnittet på 35,6%. Over og under oss på tabellen til høyre har vi to nedrykkskandidater og tidenes kjedeligste fotballag (bortsett fra Liverpool under Hodgson) i Blackburn, Wigan og Stoke. Vi ser også at Tottenham ikke akkurat har vært treffsikre heller, men de har etter en fullstendig katastrofal start på sesongen tatt seg kraftig opp den siste måneden eller så.

Vi kan se på et par tabeller til, som illustrerer samme poeng på en litt annen måte.

Her ser vi først hvor ofte lagene skaper store målsjanser. Her er Liverpool topp 4, med en stor sjanse skapt hvert 38. minutt, altså rundt 2,5 CCC per kamp. Liverpool topper imidlertid tabellen for hvor ofte lag bommer på klare målsjanser. Hvert 52.minutt bommer Liverpool på en klar målsjanse, altså ikke så veldig langt unna 2 per kamp.

En annen statistikk jeg også sjekket, som jeg ikke tok med her, viser at Liverpool har truffet stang ut smått utrolige 10 ganger denne sesongen, det vil si i gjennomsnitt nesten en gang per kamp. Kun Man City kommer i det hele tatt i nærheten med sine 7 stangskudd, mens gjennomsnittet for hele Premier League er 4. Kanskje bør Kenny innføre litt mindre mål på trening, slik at spillerne blir vant til å treffe innenfor stengene i et vanlig mål? Bare et forslag

Alle disse tabellene peker mot det vi allerede “visste”. Liverpool skaper mange sjanser, og Liverpool brenner mange sjanser. Som Stig Magnus skrev i sin sammenligning med de første 11 kampene i fjor var konklusjonen at selv om laget spiller bedre så er dessverre ikke poengfangsten så mye bedre som spillet skullet tilsi. Denne statistikken forsterker vel egentlig det poenget, at Liverpool har forbedret seg spillemessig men ikke fått full uttelling for det.

Kamp for kamp

Da har vi altså sett hvordan sesongstatistikken ser ut, men som vi vet så lever hver fotballkamp sitt eget liv. Hvordan har sjansesløsingen til Liverpool påvirket utfallet av enkeltkamper? Vi ser på CCC-statistikken kamp for kamp.

Som vi ser av denne tabellen er det flere av kampene som kunne hatt et annet utfall dersom Liverpool hadde ligget på en effektivitet rundt det man hadde forrige sesong, som var 44%. Et erkeeksempel er kampen mot Man Utd, hvor man skapte meget imponerende 4 CCC, men hadde 0% uttelling. Til gjengjeld hadde Utd 100% uttelling på sin ene CCC. Den ultrafrustrerende kampen mot Norwich endte med 0% av CCC scoret, mens Norwich til gjengjeld scoret på 1 av 2. I kampen mot Stoke klarte Liverpool faktisk å tape 1-0 i en kamp der de skapte 3 CCC, med 0% utteling, mens Stoke hadde INGEN og vant. Dette viser forøvrig at straffer ikke telles med i CCC-statistikken til Opta. Noe merkelig, men uansett likt for alle lag.

Denne tabellen understreker også det defensive problemet Liverpool har hatt denne sesongen. Om det er tilfeldigheter eller dårlig forsvarsspill vet jeg ikke, men motstanderne våre ser ut til å være uforskammet effektive akkurat mot Liverpool. Motstanderne har hatt et gjennomsnitt på 46% effektivitet, godt over totalgjennomsnittet i ligaen på 35%. Før de to siste kampene mot WBA og Swansea, som var ganske solide defensivt fra Liverpool, var gjennomsnittet på 55%. Slikt blir det ikke mange clean sheets av, og de tapte poengene er altfor mange. På den annen side kan vi håpe at den gode defensive trenden fortsetter, for vi kommer til å trenge det mot Chelsea og City.

Helt til høyre i denne tabellen har jeg også tatt med de respektive lagenes gjennomsnittlige treffprosent denne sesongen, for å sammenligne med treffprosenten i kampene mot Liverpool.

Jeg har også lagt inn fjorårets tall i tabellen over, til sammenligning. Desverre begynte Opta med CCC-statistikken kun fra forrige sesong, så man kan ikke sammenligne med tidligere år. Med en uttelling på 44% lå rundt det tallet man kan forvente, og det var i et dårlig år for klubben. Samtidig er nok antallet CCC fra i fjor lavere enn man burde forvente fra Liverpool. Basert på antallet CCC så langt i år ligger Liverpool “i rute” til å ende opp med 93 klare målsjanser. Det kan vel kanskje tenkes at det lave tallet fra i fjor kaaaaaan ha noe å gjøre med en bittelitt defensiv spillestil under Roy “35 years” Hodgson.

Konklusjon

Peker alle disse tallene på et problem for Liverpool? Absolutt. Spillerne er helt sikkert klar over alt dette som statistikken peker på, og faren er at dette setter seg skikkelig i hodet på dem. Man begynner allerede å se tegn til mangel på selvtillit foran målet. Selv om Suarez er en virvelvind overalt på banen føler jeg ikke at han har den samme besluttsomheten foran mål som han har vist tidligere.

Men om man skal få lov til å rangere problemer, så vil jeg si det er langt fra det verste problemet man kan ha. Likevel, jo lenger det fortsetter, jo mindre hyggelig blir det. Det frustrerende nå er å vite at det skal så lite til før Liverpool får den uttellingen de har fortjent, fordi det skapes nok sjanser. Sammenlignet med i fjor på denne tiden, da sjanser og god fotball var ønsketenkning som Hodgson gjorde sitt ytterste for å venne oss av med, så er det lyspunkter å holde fast i.

Det laget først og fremst trenger er selvtillit. Kanskje tar Suarez det med seg hjem etter fire mål mot Chile?

Hva mener du om Liverpools ineffektivitet? Si din mening under. Følg også med videre. Neste artikkel skal sammenligne effektiviteten til toppspissene i ligaen.

YNWA

OPPDATERT!!!!

Hverken mannen som har lederbudet eller kvinnen som har nest høyeste bud har meldt seg så vi “fortsetter” på denne auksjonen. Planen er å gi HJC en sjekk når vi er over på bloggturen. Auksjonen starter opp igjen NU og minimumsbud på denne flotte pakka er 1500,-

(Fredag 27/8-10 var undertegnede og Stig Magnus på M3 Bar & café og Liverpoolfesten, der forfatteren av “Liverpoolhjerter” og supporterklubben ble feiret bønnhørlig.

Et flott arrangement der tidligere spilllere som Stig Inge Bjørnebye, Frode Kippe og ikke minst tidligere manager Roy Evans kastet glans over festen. Vi fikk høre noen meget gode historier fra Roy Evans og forfatteren selv Ragnhild Lund Ansnes leste fra deler av boka.)

Auksjonen ja – vi har liggende en “Liverpoolhjerter”-bok her, signért av både forfatteren selv Ragnhild Lund Ansnes og Roy Evans med personlige hilsner til deg som får tilslaget på boka.

Det er altså ikke “bare” et navntrekk det er snakk om her, det er en personlig hilsen fra forfatteren selv og Roy Evans som takk for ditt bidrag til Hillsborough Justice Campain til DEG som får tilslaget på boka.

Ikke nok med det, i tillegg til boka så følger et signért innrammet bilde av selveste Roy Evans og Robbie Fowler, signert av Roy Evans, bildet ser du her! Klikk for større bilde under her…

Bud sendes truls@liverpoolblogg.no Etterhvert som budene tikker inn vil jeg til tider i artikkelen her skrive og oppdatere hvem som til enhvertid har det høyeste budet slik at også andre kan sende inn (flere) bud. Vi velger å sette startbudet til 1.500,-, vi regner med at de fleste ser verdien her. Så da er det bare og sende inn bud folkens, måtte den “rikeste” av dere vinne

Inntektene går som sagt uavkortet til Hillsborough Justice Campain så her regner vi med at det blir endel action. (Og om du ikke får tilslaget på boka så kan du allikevel gi bidrag til HJC gjennom Liverpoolblogg.no, vi kommer tilbake med mer info om dette om det blir ønskelig.)

YNWA!

De fleste Liverpool-supportere er godt kjent med Hillsborough-tragediens omfang, denne uken har det skjedd et par vendinger i det engelske parlamentet som kan skape rettferdighet for de etterlatte og supportere som var på stadion denne dagen, som i 22 år har følt at de har fått skylden for den største tragedien i Liverpools historie.

Det som hendte var at Liverpool-supportere fikk skylden for å ha kommet for sent, var for beruset og en del ikke hadde billett, noe som skapte kaos da en del av stadion ble overfylt etter at de åpnet en ny inngang fordi publikum hadde kommet for sent til kampstart. Dette ble senere tilbakevist som feil, men myndighetene i England tok ikke kritikk for noe rundt tragedien, nå kan svarene om hva som egentlig skjedde denne dagen komme frem i lyset.

Fakta om Hillsborough

Hendelsen skjedde 15. april 1989 på Hillsborough-stadion i Sheffield.

Et kvarter etter forventet kampstart stod fortsatt mange supportere utenfor stadion, noe som førte til at de åpnet en ny port for å slippe inn flere på en gang. Dette førte til en overfylt tribunedel, og mange supportere ble klemt til gjerdet nærmest banen som var vanlig den gang.

95 mennesker døde denne dagen, mens en person døde tre år senere, etter å ha ligget i koma.

Tragedien førte til større endringer i tribunekrav, som førte til at kun sitteplasser var lov, samt at det ble ulovlig med gjerde.

Hva er nytt i saken nå?

Denne uken var det en fire og en halv times debatt i House of Commons hvor flere parlamentsmedlemmer diskuterte hvorvidt myndighetene i England måtte frigi all informasjon rundt Hillsborough-tragedien. Debatten ble startet av Steve Rotherham, en av foregangspersonene for å skape debatten, som leste opp navn og alder på samtlige ofre for tragedien. Videre ble debatten anført av flere parlamentsmedlemmer, og da det ble stemt for forslaget om å frigi informasjonen ble dette en enstemmig avgjørelse for. Dette er en milepæl for supportere som fikk skylden for tragedien, og ikke minst de etterlatte som i 22 år har ønsket reelle svar på hva som egentlig skjedde.

Du kan se videoer fra parlamentsmøtet her

Myndighetene i England har nå lovet at samtlige dokumenter(kan være så mange som 300 000) blir frigitt, helt usensurert. Dette bllir tatt veldig godt imot av alle som ønsker rettferdighet i denne saken. Hillsborough Independent Panel vil nå få fullt innblikk i relevante dokumenter og skal komme med en sluttrapport om hva som virkelig hendte for 22 år siden.

Reaksjoner etter parlamentsmøtet

Som nevnt er alle lykkelige over avgjørelsen om at dokumentene til  myndighetene skal frigis, de lette etter en syndebukk etter tragedien, og valget falt på Liverpool-supporterne som allerede var knust etter hendelsen. Nå får de sin rettferdighet når rapportene blir frigitt.

Kenny Dalglish var en av mange som opplevde tragedien tett på seg er overlykkelig over avgjørelsen og takker Steve Rotherham og Andy Burnham for den innsatsen de har lagt igjen for å få den historiske debatten i House of Commons.

Fotballspillere i hele England har fjernet all rivalisering og mange viser sin støtte til avgjørelsen som ble tatt. Les et utvalg av meldinger her.

De viktigste tilbakemeldingene kommer fra familiene til ofrene, kun ren glede er essensen i alle tilbakemeldingene. Les deres tilbakemeldinger til de offisielle sidene her.

Denne avgjørelsen er fantastisk for Liverpool og for den nasjonale fotballkulturen i England som i 22 år har blitt syndebukk for tragedien som rystet en hel verden. Selv statsminister David Cameron måtte tilstå at 22 år er for mye, og ønsker svarene velkommen.

Jeg har med full vilje valgt å unngå å skrive mye om en viss avis som sammen med myndighetene i England har sørget for å gi ansvarfraskrivelse feil vei, men det bør nevnes at det nå kreves at kilder blir utgitt for den forferdelige forsiden som ble publisert fire dager etter tragedien. Ønsker leseren å ta den debatten er dere velkommen til å gjøre det i kommentarfeltet.

Til slutt anbefaler vi de som ønsker å lese mer om Hillsborough å se Liverpoolbloggs ‘Memorial spesial’ og bruke søkefeltet for å finne relevante artikler.

Justice for the 96! YNWA

Endelig er overgangsvinduet lukket, og roen kan senke seg over Liverpool og Premier League. Noen lag er vinnere, noen lag er tapere, noen lag vet ikke helt hva de er. De fleste Liverpoolfans der ute ser ut til å være mer eller mindre enige i at Liverpool har vært blant vinnerne de to siste overgangsvinduene.

Den kanskje viktigste grunnen til at Liverpool har fått en slik oppsving er at det endelig er en klar strategi fra topp til bunn i klubben om hvordan det skal satses for fremtiden. Damien Comolli sa selv til LFC.tv at han var svært imponert over de nye eierne FSG og måten de hadde hatt ro og is i magen til å skrive ut sjekker uten å vite hvordan laget ville se ut 1.september. Selv er jeg kanskje mest imponert over helhetstenkingen hele klubbledelsen ser ut til å ha for Liverpools fremtid.

Ungt og billig

Disse to ordene henger kanskje ikke helt på greip sånn ved første øyekast. Er det noe kjøpene til Liverpool de to siste overgangsvinduene ikke har vært, så er det billige. Men det som blir mer og mer klart i dagens fotball er at det kanskje ikke er overgangssummene som er det viktigste lenger.

Det er bare å ta en kikk på lønningene til toppspillere i de store ligaene. Det er naturligvis vanskelig å vite om tallene er pålitelige, ettersom klubbene ikke akkurat går ut med hvor mye en spiller tjener, men når mange rapporterer de samme tallene bør de ihvertfall være i nærheten.

For eksempel finner man i Chelsea spillere som tjener rundt £200.000 eller mer i uka i Frank Lampard, John Terry og Fernando Torres (£200.000 som bare må føles bitrere og bitrere for hver uke spanjolen verken scorer eller presterer). I Manchester City er Yaya Toure visstnok på rundt £180.000 i uka, og da kan man nok regne med at Sergio Aguero kanskje bikker £200.000. Wayne Rooney skal visstnok ha en lønn på over £260.000 i uka (ihvertfall etter at han grein seg til det forrige sesong).

Om du trodde dette var vilt, så vil du kanskje være interessert i å vite at spillere som Kaka og Cristiano Ronaldo visstnok håver inn henholdsvis £300.000 og £450.000 (!!!) i uka. Messi, til sammenligning, har visstnok rundt £250.000. Da har vi altså funnet det ene området der Ronaldo slår Messi

For å komme tilbake til Liverpool. Det har vært mye snakk om overdrevne overgangssummer de to siste vinduene. Liverpool har overbetalt, sies det. Men har de egentlig det? Liverpool har vært ekstremt flinke til å identifisere transfermål som både har mange år foran seg med toppfotball OG har relativt moderate lønnskrav.

Carroll vs Aguero, Downing vs Mata

Det kanskje aller mest brukte eksempelet blant fotballsupportere rundt om er Andy Carroll vs Sergio Aguero. “Hvorfor kjøpte Liverpool Carroll når de kunne fått Aguero for samme prisen?? Idiotisk!”, sier mange. Et argument som faller fullstendig flatt på sin egen urimelighet, om man gidder å se på fakta.

Overgangspris på £35 millioner. Veldig, veldig dyrt. Ingen tvil.
Carrolls lønn? Noen sier £30.000 i uka, andre sier £40.000. Jeg sier da £35.000. Over 5 år blir det ca. £9 millioner. Aguero? £200.000, som blir til £10 millioner i året, og £50 millioner over samme 5-årsperiode.

Hvorfor kunne ikke Liverpool “bare kjøpe Aguero”? For det første har ikke klubben råd til slike ville lønnsutgifter. For det andre er det ikke etter eiernes filosofi. Det tredje og kanskje viktigste poenget er at det ville fullstendig ødelagt hele lønnsstrukturen i klubben. Når Aguero får £200.000 er det helt sikkert et par som tenker at “om han får så mye bør jeg minst få…” osv… osv…

Når man da ser at totalutgiften på de to spillerne er det lett å se hvorfor Liverpool ikke “bare kunne kjøpe Aguero”. I kjøpspris og lønn vil Aguero over 5 år koste £85 millioner, Carroll £44 millioner. Nå er riktignok Aguero en bedre fotballspiller, men poenget her er at Liverpool verken er i sportslig eller økonomisk stand til et slik kjøp.

Et annet eksempel er Stewart Downing, som mange var skeptiske til å hente inn (meg selv inkludert, ihvertfall før sommeren). Her mente mange at man var bedre tjent med å hente inn Juan Mata til en lignende pris. Mata endte opp i Chelsea (en klubb som kan tilby Champions League-spill) for rundt £25 millioner. Det er nok ikke urimelig å anta at Mata får en ukelønn på minst £100.000, som tilsvarer £25 millioner over 5 år. I Downings tilfelle, med en overgangssum på ca. £18 millioner. Med en ukelønn på ca £60-70.000 (igjen, jeg understreker at disse tallene bare er estimater basert på det som ryktes å være lønninger) får Liverpool en lønnsutgift på kanskje £17 millioner over 5 år. Chelsea ender opp med å betale £50 millioner over 5 år for Mata, Liverpool betaler £35 millioner for Downing. Selv om Mata kanskje er den mer spennende signeringen av de to er Downing ikke nødvendigvis en mindre “effektiv” spiller, pluss at han har uvurderlig Premier League-erfaring.

Slik representerer spillere “value for money” i FSG og Comollis øyne.

FSG og Comollis plan

Det kan altså se ut som at planen til FSG og Comolli har vært å slå to fluer i en smekk i løpet av de to siste overgangsvinduene. For det første å forsterke spillerstallen betraktelig, for det andre å kutte lønnskostnadene. Når man tenker på det er det ganske usannsynlig at en klubb klarer å gjøre disse to tingene samtidig, men de har på utrolig vis klart det.

For å starte med lønnsutgiftene. John Henry har selv uttalt hvor sjokkert han ble da han kom til klubben og fikk se de skyhøye lønningene som ble utbetalt, og som viktigst av alt ikke representerte “value for money”. En av prioritene ble altså å redusere lønnsutgifter. Delvis ved å kvitte seg med daukjøtt i spillerstallen, men også ved å hente inn nye spillere som kanskje ser dyre ut på kort sikt (et begrep som jeg tror John Henry ikke bryr seg så mye om), men som vil være en fornuftig økonomisk og sportslig investering på lang sikt (et begrep John Henry helt sikkert har hengende på veggen i glass og ramme )

Mens medier og supportere verden over har slått opp øynene for Liverpools “ekstravagante” overgangssummer, med overbetalinger i hytt og vær, er jeg fullstendig overbevist om at Comolli og Henry sitter og er ganske så knallfornøyde med de kjøpene de har gjort til de prisene de har betalt. I visse tilfeller tror jeg faktisk de var villig til å gå høyere om nødvendig, men det viser bare at de ikke lar seg herse med på markedet.

Det er vanskelig å forestille seg at spillere som Charlie Adam, Jordan Henderson, José Enrique, Stewart Downing, Craig Bellamy og Alexander Doni har fått skyhøye lønninger av Liverpool. Luis Suarez er nok blant de bedre betalte i klubben (og vel fortjent er det), mens Carrolls lønninger er allerede nevnt.

Financial Fair Play?

Spørsmålet er hvordan alt dette kan passe inn med de nye Financial Fair Play-reglene (mer om dette kommer på et senere tisdpunkt fra Stig Magnus). Liverpool har tross alt kjøpt spillere for over £100 millioner de to siste overgangsvinduene, et tall som slenges ut raskt og hyppig. Det er viktig å huske at man har solgt en del også, kanskje for over £80 millioner når man legger sammen alle summene.

Det som imidlertid er interessant her er hvordan disse summene påvirker regnskapet til klubben. Her er et interessant forsøk på utregning av dette, hentet fra The Anfield Wrap (dette er skrevet før salget av Meireles).

Det som er nøkkelen er hvordan utgiftene skrives opp i regnskapet. Når det gjelder fotballoverganger er det slik at overgangssummen for en spiller avskrives i regnskapet over antall år spilleren har kontrakt. I f.eks. Carrolls tilfelle, med 5-årskontrakt, vil £35 millioner bli avskrevet i regnskapet i avdrag over 5 år, altså 7 millioner årlig. Dvs at £35 millioner utgift ikke bare dukker opp i regnskapet for 2011.

La oss se hvordan det påvirker regnskapet totalt. Regnskapet er laget med premiss at alle spillere har fått 5-årskontrakter, noe som ikke er langt fra sannheten.

Total bruttoutgift på overgangssumer: £112 millioner

Estimert total årslønn for nye spillere: £23 millioner

Kjøpssum fordelt over 5 år: £112 / 5 = £22 millioner per år.

Kjøpssum + lønnsutgift £22 + £23 = £45 millioner i året i regnskapet

Estimert bruttoinntekt fra spillersalg: £72 millioner

Estimert sparte lønnsutgifter per år: £32 millioner

Inntekt fra spillersalg fordelt over 5 år: £72 / 5 = ca £14 millioner

Salgsinntekt + sparte lønnsutgifter £14 + £32 = £46 millioner inn for solgte spillere.

Det beste? Dette har Liverpool fått til gjennom å kun kvitte seg med TO spillere som bidro nevneverdig til førstelaget, Meireles og Torres. Resten var rett og slett overflødige. Et lite mesterverk fra FSG og Comolli spør du meg.

Jeg er imponert. Hva syns du om Liverpools nye strategi?

Kilder for artikkelen er nevnte artikkel fra The Anfield Wrap og dette innlegget

Først om fremst, “part 4″ er fjernet etter krav fra UEFA, (men kommer noen over del 4 så mail meg på truls@liverpoolblogg.no så får jeg den inn) så får vi bare håpe at de fire andre delene alltid vil være tilgjengelige…. Straffene og alt det der har dere jo sett tusen ganger før uansett

Dette er noe av det beste og vakreste som noensinne er laget, SkySports (SkyOne som den gikk på dog) KAN virkelig lage TV.

Dette er en dag som man ALDRI vil glemme som Liverpoolsupporter og dette er en dag hvor samtlige Liverpoolsupportere kan huske hvor de var, hvem de klemte, hvem de kysset, hvor svette de var, hvor mye penger som røyk denne natta, hvem de festet sammen med, alt de raste ned fra bordene and so on and so on..

Du har sikkert sett den tusen ganger, men nå er den her “fast” så i tunge tider kan man bare klikke på “anbefalt” litt nede på høyresiden på bloggen så får man bekreftet hvor mye hår man faktisk har på armene og i nakken

- Walk on

(Litt blanding, men her får man med den delen som er missing, takk for hjelp)

Liverpool One Night in May Part 5/6 – MyVideo

Den fulle tittelen er “An Epic Swindle. 44 months with a pair of cowboys”. Bare tittelen i seg selv skaper både glede og avsky i hjertene til Liverpool-fans. Glede fordi vi nå kan se tilbake på Hicks & Gillett som et tilbakelagt kapittel, samt at de begge satt igjen med massive tap (det er ingen fryd som skadefryd!!). Avsky fordi bare påminnelsen om de to amerikanerne får blodet til å boble og hatet til å syde i oss.

Brian Reade, journalist i Daily Mirror og livslang Liverpoolsupporter, har skrevet denne omfattende beretningen om hvordan Hicks & Gillett kapret eierskapet (les: stjal), hvordan de styrte (les: voldtok) klubben, og hvordan de mistet den (les: fikk sin rettmessige straff). For min anmeldelse av boka, les videre.

Vanligvis utsetter man dommen til slutten av en bokanmeldelse, men jeg vil starte med en liten illustrasjon av akkurat hvor interessant det var å lese denne boka. Jeg fikk boka tilsendt på mandag, litt over en uke før innleveringsfrist på tre eksamensoppgaver, noe som vil si at jeg sto minst “knee deep” i studiesmørja, og hadde nøyaktig 0% tid å avsette til annen lesing. Merkelig nok, på onsdag, to dager senere, var de 338 sidene ferdiglest.

Boka starter med de fascinerende, på en morbid måte, bakgrunnshistoriene til Hicks & Gillett, noe som, selv om det er åpen og tilgjengelig informasjon (eller kanskje akkurat på grunn av det), får en til å tenke. Hvordan kunne klubben gå med på dette kjøpet når all informasjonen tilsier at disse to amerikanerne ikke er skikket til å eie en fotballklubb, akkurat som de ikke var skikket til å eie sine amerikanske sportsklubber.

En del av opplysningene i boka var allerede kjent for mange, ihvertfall de mest ivrige, men det meste var ihvertfall for meg ny innsikt. Brian Reade har fullt utnyttet sine innsidekontakter som journalist, både innenfor Anfield og utenfor, og syr sammen en spennende og til tider sjokkerende historie av hva som skjedde i Liverpool mellom 2007 og 2010.

Noen ting peker seg ut som spesielt interessante.

Det første er dynamikken mellom Hicks & Gillett og hvordan de behandlet folk rundt seg. Det er en kjent sak at forholdet mellom de to amerikanerne kjølnet ganske raskt, men det sjokkerende å lese hvilken isfront som oppsto mellom de to, som holdt seg helt til klubben ble solgt i fjor. Det betyr praktisk talt at i 3 år hadde Liverpool eiere som sjelden snakket med hverandre, og ihvertfall ikke likte hverandre. Å lese om hvordan H&G behandlet folk rundt seg er både sjokkerende og nesten litt komisk.

Å lese om Hicks gjør meg hellig overbevist om at det finnes egen egen sirkel i helvete for personer som ham. En levende stereotyp av en brautende Texaner uten hensyn til noe annet enn egne monetære interesser, som med sine cowboystøvler i lær inngravert med en Liverbird (jeg spyr….) tråkket på alt av tær i den røde delen av Liverpool. Å lese om Gillett er også sjokkerende, men nesten (bare nesten) på en komisk måte. Følelsen jeg sitter igjen med er: For en patetisk, liten (i hver eneste forstand) mann.

Et annet spesielt interessant punkt er historien om SOS, Spirit of Shankly, og mindre organisasjoner koblet til dem. Det er rett og slett hjertevarmende for alle Liverpoolsupportere å lese hvordan disse gruppene ble startet og hvordan de på imponerende vis bidro til å presse ut eierne. Spesielt “internetterrorismen” fra supporterne på slutten er en ren og skjær glede å lese om.

Til slutt, en av de aller mest interessante delene for meg personlig var å lese om hvordan eierne påvirket Rafa Benitez. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er en stor tilhenger av Benitez, og var meget skuffet da det fullstendig raknet for ham mot slutten. Boka viser at det ble etterhvert klart at Benitez havnet i et så altoppslukende politisk spill (borgerkrig er kanskje mer passende) at han til slutt var på sammenbruddets rand. At det påvirket hvordan laget presterte på banen er det ingen tvil om.

Denne boka inneholder både alt du ønsker å vite om Hicks & Gillett-sagaen, samt alt du skulle ønske ikke var sant. Selv om boka inneholder mye info fra “hemmelige kilder” som kanskje ikke kan bevises, klarer jeg ikke å være kritisk, fordi dette er en bok som appellerer til følelsene mer enn fornuften. Det er ren terapi for Liverpoolsupportere å lese.

Et rungende LØP OG KJØP, altså!

Boka er tilgjengelig på Amazon. Jeg kjøpte min fra Play.com, men jeg måtte vente i 14 dager, til tross for annonsert 3-5 dagers leveringstid.

Jeg kom over denne dokumentaren fra SkySports nå og jeg tenkte, “denne må være perfekt for de litt yngre Liverpool-supporterne”. De som kanskje hverken opplevde King Kenny som hverken spiller eller manager.

Denne dokumentaren tar for seg Kennys år som spiller for Celtic og Liverpool samt hans managerkarriere – virkelig en must see for alle Røde. Ikke misforstå for denne dokumentaren passer virkelig for alle Liverpool-supportere, unge som gamle, det er rett og slett en walk down memory lane, med Liverpools største gjennom tidene…

Den ble laget i forbindelse med re-ansettelsen i 2010 og det hele er en fantastisk flott reise gjennom Kennys karriere som spiller og manager og en helt nydelig dokumentar.

Must see – YNWA!

28 januar 1978 ble det født en liten gutt i Liverpool. I byen Bootle hvor “Carra” er oppvokst var han i utgangspunktet “blå”. I 1996, bare 18 år gammel vant Jamie Carragher FA Youth Cup med Liverpool Football Club, Oktober samme år signerte han profesjonell kontrakt med Liverpool.

8 januar 1997 kom det inn en ungvalp ved navn James Lee Duncan Carragher og fikk  rundt 20 minutter som innbytter i Ligacup-kampen mot Middlesbrough. Nesten 12 år senere, i desember 2009 spilte ”Carra” sin 600. obligatoriske kamp for Liverpool og han er den spilleren i Liverpool som har flest kamper i dagens stall. Mot West Brom sist søndag spilte Carragher sin 636. obligatoriske kamp for Liverpool, noe som gjør at han innehar 7. plassen på adelskalenderen over spillere med flest kamper for Liverpool gjennom tidene.

Med kun 2 kamper opp til Tommy Smith (638), 14 til Phil Neal (650) og 24 til Ian Rush (660) så skal vi ikke se bort i fra at “Carra” innehar 4. plassen på adelskalenderen innen sesongslutt 2010/11 allerede. At han VIL ende opp på 2. plass på adelskalenderen tilslutt er det liten tvil om, der Emlyn Hughes og Ray Clemence per dags dato holder stand med 665 kamper hver seg. Ian Callaghan med sine smått fantastiske 857(!) kamper for Liverpool vil nok stå for evig tid.

Tidlige sesonger:

Sesongen 1996/97 fikk Jamie Carragher sine første minutter i serien for Liverpool. I serien debuterte han mot West Ham da han kom inn som innbytter. Han startet den påfølgende kampen mot Aston Villa og ironisk nok så scoret han like så godt sitt første mål for Liverpool, Kop End. Dette var de to kampene han fikk denne sesongen.

1997/98 sesongen spilte Carragher 20 ligakamper for Liverpool og var mer eller mindre fast allerede her. Dog så spilte han både sentral midtbane, venstre og høyreback samt stopper. Den påfølgende sesongen misset “Carra” bare fire kamper og etter dette så han seg aldri tilbake. Dette året ble han også belønnet med sin første England “cap”, totalt har Jamie Carragher spilt 38 landskamper for England. Noen flere kunne det nok ha blitt, men hans kjærlighet for Liverpool gjorde at han i 2007 “la opp” som landslagsspiller. I årets VM var dog Carragher igjen overtalt og han fikk sine to siste landskamper i VM i Sør Afrika, making his tally to the total of 38 “caps” for England (ja, man får faktisk capser for hver landskamp i England, derav ordet “caps”.)

Etableringen på laget:

Sesongen 2000/01 så vant Jamie Carragher sine første troféer med Liverpool da Liverpool vant “the Treble”, Fa cupen, Ligacupen og UEFA-cupen, hele denne sesongen så spilte Carragher venstreback etter at Henchoz og Hyypia var soleklare førstevalg på stopperplassene.

Sesongene 2002/03 og 2003/04 hadde Carragher to alvorlige skader, først et trøblete kne som satt han ut av fotball VM i 2002, deretter forsøkte Lucas Neill og kveste Carragher, resultatet ble beinbrudd. OG med signeringene av Steve Finnan og John Arne Riise så så veien tilbake på laget lang ut for “Carra”. Jamie, seig som han er forsvarte plassen på laget og spilte 29 kamper i sesongen 03/04 allikevel.

En av de store stjernene på laget:

2004/05 sesongen ble hans første sesong som ren stopper (faktisk) da Rafa satte han sammen med Hyypia som stopper og hans tid som “potet” var dermed over. En jobb han klarte med bravur og han spilte hele 56 kamper den sesongen og det hele toppet seg selvsagt med to bein fulle av kramper og skade, men han hadde UEFA Champions League troféet høyt hevet over hodet!!!

Sesongen 2005/06 spilte Jamie Carragher FA Cup-finale mot West Ham, dette var hans tiende finale som Liverpoolspiller på like mange år. Til tross for det klønete selvmålet i starten av kampen så endte det hele med at han løftet FA Cup-troféet sammen med Steven Gerrard, i det som senere er døpt til “The Steven Gerrard final”. 9 desember scoret Jamie Carragher sitt første mål siden 1999 da han på bakre stolpe fikk keiket ballen inn etter en stuss fra Daniel Agger, dette var hans 4(!!) mål på 10 år for klubben….. (Er vel bare Claus Lundekvam som kan slå den statistikken der:-) Siden dette har Carra scoret ENDA en gang så han står per dags dato med hele 5 scoringer, på 636 kamper

1 mai 2007 satt Jamie Carragher rekord for en Liverpoolspiller, han passerte Ian Callaghans rekord på 89 kamper da han noterte seg for sin 90. europacupkamp for Liverpool Football Club. Sesongen 2006/07 ble han også stemt frem som årets spiller av fansen, vel fortjent, kanskje Carras beste sesong i Liverpooltrøya. Han signerte også en kontraktsforlengelse med Liverpool den sesongen… (MINE tanker om hvordan det kunne foregått: “Carra, you want a new contract?” “Yes please” “Come to my office after training” “Ok” “Here it is, 5% increase” “Ok, were do I sign”….:-) SÅ mye elsker Carra Liverpool….

Jamie Carragher kan vel med letthet kalles Mr consistency, siden sesongen 2004/05 har har hver eneste sesong spilt over 50 kamper for Liverpool Football Club, 56, 57, 51, 55, 54, 53 kamper har han spilt for klubben de siste seks sesongene. Og hadde vi skippet sesongen 2003/04 der han var satt tilbake av skade og “bare” spilte 29 kamper for Pool så har han et run sesongene før på: 58, 53 54 kamper også, siden 2000/01 sesongen.

I løpet av 2007/08 sesongen spilte Jamie Carragher sin 500. obligatoriske kamp for Liverpool, Steven Gerrard ga Carra bindet til sin visekaptein for anledningen og Liverpoolspillerne stod Guard of Honour for Jamie Carragher før kampen.

Sesongen 2008/09 så Jamie Carragher seriemesterskapet svinne hen etter kun to tap gjennom hele sesongen. Idiotiske tap mot både Tottenham og Middlesbrough (som faktisk rykket ned den sesongen) ødela det som ville vært et fantastisk høydepunkt for Carra.

I tråd med Liverpools dårlige sesonger (om vi ser bort fra 08/09 sesongen) de siste årene har vi også sett Carragher “forfalle” litt, men han spiller med hjertet utenfor trøya og fansen elsker mannen med nummer 23 på ryggen. Han gir alltid alt for laget og hans figtherinstinkt skal ingen ta fra han, en typisk stopper som ofrer et bein for og avverge et mål – We all dream of a team of Carraghers..

19 desember 2009 spilte Jamie Carragher sin 600. kamp for Liverpool, totalt står han som skrevet før nå med hele 636 kamper for Liverpool Football Club, en fantastisk prestasjon.

Lørdag førstkommende spiller et sammensatt Liverpool med blant annet Michael Owen testimonialkamp mot et sammensatt Everton. ALLE inntektene fra den kampen har Carra allerede avsatt til “Carragher’s 23 Foundation”.

En levende legende i Liverpool Football Club, en spiller som vil havne nummer 2 på andelskalenderen over spillere som har spilt flest kamper for Liverpool gjennom tidene (om ikke noe helt spesielt skjer), en spiller som har vunnet hele 10 troféer med Liverpool Football Club og en local lad som for evig og alltid vil være en legende for hele Anfield.

VI HYLLER JAMIE CARRAGHER!!!!!!

Meritter i Liverpool Football Club: