Vi sender først og fremst en stor takk til www.kickoff.co.uk, en fantastisk side som inneholder “alt du vil vite”. På siden deres finner du det meste av det du evt måtte lure på foran kamper, etter kamper og under kamper.

De har laget en flott statpalakat foran mandagens kamp mot Spurs.

- Liverpool have won 50%, drawn 45% and lost 5% of their last 20 home games.

- Liverpool last conceded more than 1 goal at home some 12 games ago.

- Liverpool have scored no more than 1 goal in 11 of their last 20 home games, going on to win 2, draw 8 and lose 1 of these matches.

Mandag er det duket for nok en nøkkelkamp denne sesongen, Liverpool møter Tottenham på Anfield mandag. Tottenham, som man faktisk må anse som en reell tittelkandidat, med fem poeng opp til toppen så spiller kanskje Spurs den beste fotballen i PL om dagen i tillegg.

Luis Suarez er ENDELIG tilbake etter sine 9 kampers karantene.
(8 for Evrasaken og 1 for finger´n til Fulhamfansen)

Steven Gerrard være fit for fight etter at han ble spart/var halvskadd i kampen mot Wolves.

I tillegg til DET igjen så virker spillere som Andy Carroll og Dirk Kuyt virkelig være på gang nå, Andy Carroll har vel sin beste periode i Liverpooltrøya mens Dirk Kuyt har scoret i to kamper på rad nå. For og toppe DET igjen så har Craig Bellamy evt fått 6 dagers hvile siden forrige kamp nå så jeg regner med at han anser seg selv som rimelig klar for denne kampen.

Kan ikke skjønne annet enn at dette MÅ gi King Kenny skikkelig hodebry foran laguttaket mandag – er det første gang på 20 år vi har et luksusproblem??! Vi MÅ ve ha en ryddegutt mellom midtbane og forsvar?! Hva med Henderson? Adam? Downing?

Never change a winning team eller skal vi kaste Luis inn på banen med en gang??

Hvilket lag vil DU ha på mandag??

…..fredag, lenge til kamp, trenger fylle på litt på bloggen

Kom over denne interessante artikkelen fra www.liverpool-kop.com over hvilke spillere som “bidrar” med flest feilpasninger i løpet av hver kamp…

Liverpool har denne sesongen 81% suksessrike pasninger i gjennomsnitt, dvs at Liverpool sender nesten 1 av 5 pasninger til motstander eller utover sidelinje/dødlinja, hver kamp, noe som ikke er optimalt.

Hvem er den største syndebukken på laget tror dere??

Vel, før du leser videre, gjør deg opp en mening, SÅ klikker du deg videre, du blir nok som meg, temmelig overrasket over hvem som topper lista og kanskje blir du overrasket over lista i det hele, hva vet jeg:

Artikkelen fortsetter under lista.

En ting som kommer frem og som de fleste og har påpekt denne sesongen, Charlie Adam mister ballen “hele tiden”, men at José Enrique skulle toppe denne lista overrsaket vel deg like mye som meg??

Jeg har den oppfatningen av at Enrique “aldri mister ballen” egentlig jeg, men han topper altså, meget overraskende lista over Liverpoolspillerne med flest feilpasninger per kamp.

Overrasket??

Takk til www.liverpool-kop.com for statistikken

- Walk on

Vi fortsetter med den nye statistikkspalten, og denne gangen er det den finfine 3-0-seieren over Wolves vi skal se på. Etter to meget sterke cupseiere mot de to Manchesterlagene var det nok mange som fryktet en ny smell mot et svakere PL-lag, men det var et helt annet Liverpool enn det vi så mot Bolton i forrige runde som løp utpå banen. Selvtilliten er plutselig høy blant de røde fra Anfield, og vi får se om tallene gjenspeiler dette.

Personlig fikk jeg faktisk ikke sett kampen på tirsdag, og har ikke sett annet enn høydepunkter i ettertid, så det får være opp til dere å sette tallene i sammenheng med det som skjedde ute på matta på tirsdag.

Alle tallene i artikkelen er hentet fra Optadatabasen hos EPLindex.com.

For å starte med det grunnleggende. På possession hadde Liverpool 52,7% mot Wolves’ 47,3%. Ingen voldsom dominans, men som vi så etter kampen mot Bolton er ikke alltid possession en pålitelig statistikk. Liverpool slo totalt 557 pasninger, 82% av disse fant en medspiller. Wolves slo 492 pasninger, med en treffsikkerhet på 79%. Ikke voldsomme forskjeller her, med andre ord.

En statistikk som skiller seg litt ut i denne kampen er “cross accuracy”, hvor Liverpool faktisk fikk 41%, som er ca dobbelt så mye som sesonggjennomsnittet. De fleste lag ligger litt i overkant av 20%. Og det i en kamp hvor vi egentlig ikke spilte med vinger, ihvertfall ikke typiske vinger. Et tankekors.

La oss se på det defensive, der Liverpool var horrible mot Bolton i forrige runde. Tallene viser egentlig at det var en relativt jevn kamp i duellspillet, men Liverpool hadde likevel et lite overtak. Liverpool vant 52% av possessiondueller og 59% av luftdueller. 85% av Liverpools taklingsforsøk var vellykkede, mens bare 67% for Wolves.

Det er på det offensive vi finner de mest oppløftende tallet. For en gangs skyld ser Liverpool ut til å ha funnet frem effektiviteten. Det var fortsatt brente sjanser, slik det alltid vil være, men det avgjørende var at Liverpool var kliniske i de avgjørende øyeblikkene. Ifølge Opta skapte Liverpool 21 sjanser, og Wolves kun 6. Vi scoret 3, som betyr en effektivitet på 14% i denne kampen. Oppløftende tall i forhold til vår sesongstatistikk på triste 9%. Med 14% ligger vi rundt det de fleste av våre rivaler ligger på som gjennomsnitt for sesongen, og det er der vi skal være. Minst.

Det var et lite utvalg tall fra Wolves-kampen. Hvordan syns dere de stemmer overens med kampbildet?
YNWA

Rett før City-kampen stod mye på spill, spesielt for alle som skal på bloggtur i februar. Vi ville fått the Friendly Derby hvis det ikke gikk veien mot City, noe som ville vært mer enn bra, men med tanke på Liverpools prestasjoner denne sesongen, og håp om titler var kampen klart den viktigste denne sesongen.

Det å holde to gode nok resultater til å avansere på bekostning av et av verdens beste lag om dagen er en god prestasjon fra Liverpool sin side, derfor var kampen så ufattelig viktig. Den deilige gleden av avansement og klar for en ny finale har stått langt unna de siste sesongene, derfor er det så ekstra deilig å føle på det igjen.

Det er litt av en skjebne-uke vi har vært inne i nå, å møte et lag som City over to kamper er en stor utfordring, lite visste vi at det skulle bli avansement før det var et faktum. Hadde det vært et mer negativt resultat ut av den kampen, ville kampen i morgen mot Man Utd vært enda mer viktig, da det ville vært vår siste sjanse til en tittel denne sesongen. Nå kan vi slappe av litt mer i skuldrene, vel vitende om at vi allerede har fått en del ut av sesongen. Men for all del, FA-cupen er viktigere enn Ligacupen, en seier i morgen smaker fort mye bedre enn den vi følte på onsdag.

Spillemessig har vi også store sjanser til å vinne, men da må laget igjen spille med hjerte utpå drakta, gutta må spille som et lag. I tillegg er det godt å se Steven Gerrard tilbake, holder han seg skadefri en måneds tid så er alt bra. Han blir tidvis litt for anonym, men har et glitrende pasningsspill og er viktig for laget. Og han er alltid viktig mot Man Utd.

Både Gerrard og King Kenny ber supporterne vise like mye liv i morgen som på onsdag, det er en massiv boost for gutta å ha fansen i toppform i ryggen. Gerrard uttaler i tillegg at alle har et ansvar for at kampen skal handle om fotball, han snakker mellom linjene og hinter til Suarez-saken. Suarez er fortsatt ute, derfor hviler det offensive ansvaret på Craig Bellamy, som av de fleste ble kåret til man of the match på onsdag.

En seier i morgen vil gjøre denne uka til én av de beste ukene på flere år, fra den store skuffelsen mot Bolton til å svare på denne måten skaper en ny giv i laget og for fansen. Det blir ikke enkelt, men i de siste årene har Man utd slitt mot Liverpool, det finnes alltid en ekstra kraft i disse oppgjørene, så det er viktig at Liverpool viser at de er vinnerskaller og utøver det lille ekstra som fører til seier.

Hvordan går det i morgen? Det blir en stor spenning, vi har fordel av Anfield og stor selvtillit etter onsdagen, Man utd har spilt bedre enn oss denne sesongen, og har som alltd nesa litt høyere enn gjennomsnittet. Evras retur til Anfield blir spesiell, både for fansen og de involverte spillerne. Den betente saken som fikk et alt for strengt utfall ble en kvise på rumpa for begge lag, selv om Man utd sikkert er veldig glade for at Suarez ikke er med i dag. Vi husker fortsatt hans magiske kveld hvor Kuyt scoret tre. Scorer Steven Gerrard i morgen har han tangert en spiller som Robbie Fowler i antall FA-cup-scoringer, det er litt av en prestasjon.

Det er bare å glede seg som en unge på julaften, det er under et døgn til kampen har startet, det blir litt av en kamp. Husk at kampen starter kvart på to.

YNWA alle sammen! Og god helg.

Les også:

• Tippekonk Liverpool-Man Utd
• Kampreferat Liverpool-Man City

Possession: Bolton 39% – Liverpool 61%. Er det virkelig mulig å bli så rundspilt i en kamp der man har 61% ballinnehav? Lørdagens mareritt mot Bolton er vel kanskje det perfekte eksempel på at selv om statistikken alltid snakker sant, så forteller den ikke alltid hele sannheten.

Jeg hadde planlagt å starte opp en ny spalte hvor jeg tar en liten statistisk oppsummering etter ligakampene. Dessverre skulle første utgave vise seg å handle om en av de verste forestillingene til Liverpool i manns minne. La oss se om vi kan få noe fornuftig ut av tallene.

Alle tallene er basert på Optastatistikk, hentet fra EPLIndex.com

Hadde man bare sett raskt på statistikken uten å se hva resultatet ble hadde nok de fleste tippet at det var Liverpool som stakk av med seieren. Possession har allerede blitt nevnt, med overlegne 39%-61%. Videre dominerte Liverpool pasningsstatistikken, med treffprosent på 78% mot Boltons 63%.

I duellspillet var det faktisk også Liverpool som kom best ut. Av totalt 90 possessiondueller vant Liverpool 50, og de vant også 16 av 21 luftdueller. Begge lag vant 13 av sine taklingsforsøk.

Alt dette tyder på at Liverpool var det beste laget utpå banen, men absolutt alle som så på kampen vet at dette ikke var tilfelle. Liverpool ble tidvis utspilt, og Bolton fortjente fullstendig sin seier. Hvor var det så det gikk galt?

Det er nå det blir vanskelig å finne svaret i statistikken, og man må ofte gå til fotballsupporterens både beste venn og verste fiende: magefølelsen. Likevel er det noe brukbart vi kan finne i Optadatabasen.

En påfallende statistikk er den såkalte “Loss of possession”, eller ballmist. Her hadde Liverpool hele 23 ballmist, mens Bolton hadde kun 12, altså omtrent dobbelt så mye ballmist for de røde. Statistikken for “interceptions” viser en tilsvarende fordeling. Bolton snappet opp ballen 22 ganger mot Liverpools 13. Liverpool rotet rett og slett bort ballen veldig mye.

Skal man kunne konkludere med noe som helst fra statistikken fra denne kampen så er det vel at tallenes tale mildt sagt er uklar. Liverpool virker på papiret på mange områder som det beste laget, men realiteten er en helt annen. Hadde det bare vært en statistikk som viste innsats, vilje og tæl så hadde vi nok sett at Liverpool scora helt i bånn av den skalaen.

YNWA

Da har vi fått inn et nytt gjesteinnlegg, denne gangen fra Brede Lydvo Ellingsen, 16 år og bor i Melum i Skien (Telemark). Brede går under kallenavnet Hallingen her på bloggen, så han er en kar vi kjenner godt fra før. Han tar i artikkelen opp at det er mye positivt å se for oss Liverpoolsupportere, selv om vi er veldig flinke til å se det negative også. Take it away, Hallingen!

Sesongen 2011/2012 har så langt vært et berg og dalbane for Liverpool sin del. Solide prestasjoner mot topplagene eller seiere blir ofte etterfulgt av frustrerende poengtap mot antatt svakere motstand. Det er frustrerende at man ikke vet hvor man har gutta, men det er god grunn til optimisme!

Liverpools resultater i ligaen siden åpningskampen mot Sunderland er som følger; uavgjort, seier, seier, tap, tap, seier, seier, uavgjort, uavgjort, seier, uavgjort, seier, uavgjort, tap, seier, seier, uavgjort, uavgjort, seier, tap og uavgjort. Dette resulterer i 9 seiere, 8 uavgjort (!) og 4 tap. Vi har bare sluppet inn 18 mål i ligaen, hvilket er nest best. Men samtidig har vi til tross for å ha skapt 3. flest klare målsjanser i Premier League, kun scoret 24 mål, 10 lag i ligaen har skåret mer.

Som nevnt så mange ganger tidligere er Liverpoolsupportere mestere i optimisme, men også i å bli skuffet. Den siste tiden har jeg dog lest mest om at vi MÅ ha forsterkninger for å evne noe som helst, at King Kenny ikke er rett mann for jobben og at kjøpene hans ikke duger. For eksakt 1 år siden var vi ute av FA-cupen, ute av Ligacupen og vi var nærmere nedrykk enn Champions League. I år er vi favoritter til å vinne Ligacupen, har en fair sjanse på å vinne FA-cupen og er bare 5 poeng bak Champions League plass. En seier for vår del, og skulle Chelsea snuble er vi bare 2 poeng bak (!). Liverpool – laget med overprisede britiske spillere, er rett i hælene på leketøyet til en viss russer.

Sjansesløsing har vært en gjenganger for Liverpool denne sesongen, men til tider har det sittet som det skal. Liverpool FC er et lag med mange nye spillere – som må lære seg å kjenne hverandre godt på banen, og en ny manager med en ny spillestil (good old pass and move). Bunnivået er lavt, og vi kan se at gutta utpå banen ikke alltid er med på hva de andre gjør, samtidige bevegelser savnes fortsatt i en del kamper. Ettersom spillerne blir mer vant med hverandre og vi henter inn et par spillere som kan utgjøre en ordentlig forskjell vil nok dette også sitte bedre. Liverpool har ikke særlig mange stjerner i troppen, og ofte er det om kollektivet som avgjør hvordan kampen skal gå for Liverpool sin del.

For bare 1 år siden ble Liverpool sett på som et synkende skip, men nå er alt snudd. Fotballen er bedre, spillerne er bedre, stemningen er bedre, klubben og fansen er samlet og vi er i en mye bedre økonomisk situasjon. Helt ærlig, hvem ville ikke felle en tåre om vi ser Gerrard løfte Ligacuptroféet etter en trofètørke på 6 år? Om vi tenker på forandringene som har blitt gjort i klubben, men allikevel har vi en realistisk sjanse på 4. plassen OG å hente hjem et trofè eller to i løpet av bare 1 år. Tenk på hva vi kan få til på 2,3 eller 5 år!

Mye av dette jeg skriver er nok nevnt flere ganger, men føler det er viktig å minne folk på hvor mye klubben har forbedret seg, og at den FORTSATT gjør det. Jeg avslutter med et sitat jeg har brukt i hele år, og vil fortsette å bruke: «Det kan ikke lenger gå nedover for Liverpool Football Club, og da er det bare en vei; opp!»

-Walk on!

Manchester Citys kaptein og midtstopperkjempe Vincent Kompany ble utvist tidlig i første omgang mot scum i FA-cupen på søndag, og de fleste Liverpoolsupportere tenkte med en gang “Hey! Da er han vel ute mot oss på onsdag?”. Tanken var rett, man soner i alle hjemlige turneringer om man blir utvist i England, og det går på kryss og tvers av turneringene. I høst var vi selv heldige da Adam kunne sone rødt kort i serien tidlig i Ligacupen, en kamp han kanskje ikke skulle spilt uansett. Men så heldige var ikke City.

For selv om mange mente utvisningen var streng, spesielt da Kompany tar ball og han ikke treffer Nani som hopper unna duellen, opprettholdt FA sin straff i går etter en rask anke (de kan hvis de vil). Kompany må dermed stå over de standard 3 kampene for direkte rødt kort for Serious Foul Play, samt en ekstra kamp ettersom han har fått rødt kort allerede denne sesongen. Den første kampen er kveldens første semifinale i Ligacupen mot våre kjære røde, så følger to seriekamper, før han også må stå over mot oss i returmøtet på Anfield onsdag 25. januar. Ettersom Koulo Toure har dratt til Afrikamesterskapet er det spørsmål om hvem City skal bruke i midtforsvaret i disse kampene, det står nok mellom Micah Richard som til vanlig spiller høyreback, og den ferske 21-årige Stefan Savic som signerte for klubben i sommer, og hittil har startet èn seriekamp for klubben. Med Tourè-brødrene også uaktuelle da de har dratt til Afrikamesterskapet har Liverpool gode muligheter til å sette press på et Citylag som mangler begge de to faste stopperne sine og sitt beste midtbaneanker, selv om Lescott og de Jong ikke akkurat er smågutter å bryne seg på det heller..

Det er to ting jeg gjerne vil nevne når det gjelder denne saken; hvorfor jeg synes det røde kortet (og dermed suspensjonen) er riktig, og hvorfor FA har to gode muligheter til å sette en linje her, men kun tar den ene.

Det røde kortet er riktig

Første og fremst; det røde kortet til Kompany er riktig. En ting som er viktig å huske på, er at det er ikke relevant om han treffer ball eller mann i denne situasjonen. Treffer han mann og knekker beinet hans uten å ha kontak med ballen kan det naturligvis vanke flere kampers karantene, men det er ikke noe kriterie for å få rødt kort at han må ta mann eller bomme på ballen. De siste sesongene har dommerne i England begynt å slå hardt ned på taklinger der man hopper inn uten kontroll over taklingen, med begge beina hevet fra bakken og mye kraft. Det er akkurat dette Kompany gjør. Ja, han er på ball, og ja, Nani hopper unna og blir ikke truffet. Men det er ikke relevant her.

Personlig synes jeg det er bra om FA legger seg på denne linjen, det er nok av ville taklinger der ute, og slår man hardt ned på dette, vil man kanskje slippe disse taklingene. I situasjonen med Kompany ser det veldig rart ut da Nani ser han kommer og hopper unna taklingen, Nani reagerer heller ikke, det gjør et par andre, mer om det litt lenger ned. Hadde derimot Nani stått med et eller begge beina i bakken når Kompany tar fart og hopper opp fra bakken og inn med to strake bein, hadde han neppe spilt noe mer denne sesongen i hvert fall. Kompany har ingen som helst kontroll på taklinga, den er med to (!) strake bein med knottene først, og den er i ganske høy fart. Etter reglene er det et soleklart rødt kort, og på dette punktet er reglene også helt riktig i mine øyne. Det hadde stilt seg annerledes naturligvis om han hadde kommet skliende langs bakken og med et bein først som en vanlig takling og tar ball, men det er han ikke i nærheten av engang.

Noen har sammenlignet situasjonen med den Spearing fikk rødt kort for 5. desember mot Fulham. Den taklinga er utrolig rar da Spearing først er fair og bra på ball, men gjør en merkelig manøver der han kaster kroppen vilt rundt og også får med seg ball. Jeg tror 3 kamper hadde stått om vi hadde anket den, noe klubben altså ikke gjorde.

Ingen reaksjon på Rooney og co?

Jeg nevnte i starten at denne situasjonen var en god mulighet for FA til å statuere to skikkelige eksempler. Den første tar FA med det røde kortet og de 4 kampene (den fjerde automatisk fordi Kompany allerede har fått rødt denne sesongen som nevnt over), den andre muligheten er på man utd-spillernes reaksjoner til dommeren rett etter taklinga. Som vi alle husker fikk Liverpool en bot på £20.000 for “failing to ensure their players conducted themselves in an orderly fashion”, for å ikke kontrollere spillerne sine som er det vi kaller det på norsk. Strengt syntes mange da dette er noe som skjer ofte, og ikke akkurat noe Liverpool har hatt et problem med, men det hadde vært greit nok om man hadde vært konsekvente og fortsatt med slike straffer i lignende situasjoner. Chelsea har jo vært eksperter på dette i en årrekke, men har vel aldri fått noen reaksjon fra FA, utrolig nok, men hadde man startet nå, hadde jeg tålt at Liverpool ble “første offer”, men jeg tviler på at linja blir holdt..

Wayne Rooney (ja, samme mann som FA sendte en liten hær med advokater til UEFAs hovedkvarter for å forsvare etter en regelrett nedsparking av en motspiller i EM-kvalikken, som UEFA ufattelig nok satt ned straffen fra 3 til 2 kamper), strekker henda i været og stormer mot dommeren nesten før Kompany har sluttet å skli, og får raskt følge av Carrick og Wellbeck som kommer stormende til for å bidra. Nani og Giggs reagerer ikke på taklingen, men jakter etter ballen, men idet de snur seg til der lagkameratene omringer dommeren, er det nesten som om de vet hva de skal gjøre på forhånd, Giggs med henda automatisk i været og løpende mot dommer Foy, og Nani i full fart bort, nå føler han plutselig veldig krenket over den ville taklinga. Godgutten Evra, som først tar ut sikring når City bryter, er også på god vei med kapteinbindet sitt for å bidra til presset på dommeren, som allerede er på vei i lomma etter det røde kortet. Det er altså 3 man utd-spillere som har omringet dommeren i løpet av noen få sekunder (Rooney, Wellback og Carrrick), mens Nani og Giggs er raskt  på pletten, altså 5 spillere (halvparten av utespillerne) rundt dommeren i løpet av 7-8 sekunder, og Evra også på vei.

Jeg er litt usikker på hvor raskt dommeren reagerer på taklinga, men håper inderlig at det er han selv som oppfatter hvor vill og farlig den er, og at han ikke lar seg påvirke av man utd-spillerne som raskt samler seg rundt han. Akkurat her har FA en ny mulighet til å statuere et eksempel; forsøk på å påvirke dommerne til å ta avgjørelser er ikke akseptabelt. Jeg er med på at det er lov å reagere på ting som skjer, men å omringe dommeren er og blir en uting i fotballen, og noe FA bør slå ned på. Slik jeg ser det er det mer alvorlig med 5 man utd-spillere som omringer dommeren for å sette press for en avgjørelse, enn Liverpoolspillere som omringer en dommer som har tatt avgjørelsen om å vise ut Spearing, noe man føler er helt feil. Det er heller ikke bra naturligvis, men det er i hvert fall ikke for å påvirke dommeren til å ta en avgjørelse eller ikke.

Vi får se om det skjer noe, men det er litt betenkelig at Evra slipper unna uten noen sanksjoner etter inrømmelser om å fornærme Suarez i opptakten til situasjonen som ga han 8 kampers karantene, og at man utd på søndag gjør det samme som Liverpool mot Fulham, begge gangene utenså mye som en liten smekk på pungen.

Hva synes DU om situasjonene?

Tallenes tale var klokkeklar da jeg skrev den første artikkelen om ineffektivetet i midten av november. Nå har det gått et par måneder, og jeg tenkte det var på tide med en oppdatering på hvordan Liverpool presterer foran kassa.

Som tidligere trenger vi selvfølgelig ikke statistikk for å vise oss at gutta i rødt sløser med sjansene, men spørsmålet er likevel: Har vi blitt noe bedre på effektivitet siden november?

Vi får se da…

All statistikk er produsert av Opta, hentet fra databasen på EPLindex. Jeg presiserer at statistikken gjelder KUN Premier League.

Clear cut chances

Vi starter som sist med den meget nyttige statistikken som kalles “Clear Cut Chances” (CCC). Det er altså en måling av klare målsjanser, der spilleren kan forventes å score mål. Denne er uendelig mye bedre å bruke enn den vanlige sjansestatistikken til Opta, ettersom den regner med rubbel og rake av sjanser, halvsjanser osv. Dermed får vi også se hvilke lag som skaper de beste målsjansene.

Igjen, dette omfatter selvfølgelig ikke alle mål som scores, da det også scores mål på “mindre” sjanser, men det gir uansett et godt bilde på hvordan spillerne presterer foran kassa i situasjoner der de faktisk har en helt klar sjanse til å score.

Som vi ser er det dessverre ikke mye som har forandret seg her. Det gledelige er at vi er fortsatt helt i toppen når det kommer til sjanseskaping. City er en klasse for seg her, men vi skaper mange og gode sjanser. Vi er med andre ord AKKURAT der vi skal være på sjanseskaping. Med normal utteling hadde vi vært med å kjempe i toppen.

Men så er det denne effektiviteten da. Vi har riktignok sett en marginal forbedring, opp fra 25,9% til 28%, men vi ligger uansett og kaver i bunn av tabellen når det kommer til å putte lærkula inn i nettet. Gjennomsnittet i ligaen er på 37,7%. Hadde vi ligget på dette snittet hadde vi hatt 5 mål mer fra våre CCC. Det kunne avgjort flere kamper og betydd betydelig flere poeng.

Her ligger vi altså fjerde sist, nøyaktig samme som i november, med en minimal forbedring på ca 2%. Forbedringspotensiale er vel et ord som nesten ikke strekker til for Liverpool i øyeblikket.

Et par andre tabeller illustrerer poenget på en litt annerledes måte:

Tabellen til venstre viser hvor ofte lagene skaper CCC. Her er vi gledelig nok fortsatt i toppen, i godt selskap. Vi skaper faktisk CCC oftere enn Man Utd og Chelsea, og like bak Arsenal og Tottenham. Dessverre må vi følge opp med tabellen til høyre, som viser at INGEN bommer oftere på en CCC enn Liverpool. En tvilsom ære for Liverpool der altså.

Avslutninger i 16-meteren

I min jakt på statistikk som viser målsjanser, og samtidig ønske om å unngå den “grumsete” vanlige sjansestatistikken til Opta, har jeg tatt i bruk statistikken for avslutninger inne i 16-meteren. De fleste mål scores fra innsiden av 16-meteren, så dette burde være en brukbar måler for hvor effektivt et lag er. Naturligvis er ikke alle avslutninger i 16-meteren sjanser, men det er en større sjanse for at det er en god mulighet hvis en spiller kommer seg til avslutning i feltet. Denne statistikken kan heller ikke “pumpes opp” av at et lag fyrer av masse fra distanse.

Vi ser hvordan det ligger an:

Ingen “disrespect” til Wigan, men det er ikke i dette selskapet vi skal befinne oss i. Dette er kanskje den sykeste statistikken av alle. Den viser at INGEN kommer til flere avslutninger inne i feltet enn Liverpool, men at vi ligger på patetiske 9,2% effektivitet. Vi ser tydelig hva vi har å strekke oss etter. City og United ligger likt på 19,5%, og selv de mest sjansesløsende av de andre topplagene, Tottenham og Arsenal, ligger på 15,3% og 16,6%. Her er vi så langt i bakleksa at det er nesten skremmende.

Gjennomsnittet for PL er her 14,9%. Hadde vi ligget på gjennomsnittet, hadde vi hatt 12 mål mer fra avslutninger inne i feltet enn vi har fått. 12 mål. Sug litt på den. Det er mange potensielle poeng. Selvfølgelig blir det veldig hypotetisk, men jeg syns ikke det er urimelig å skulle forvente at laget ligger ihvertfall rundt gjennomsnittet i ligaen når det kommer til effektivitet.

Stang ut

Ja, vi kommer virkelig ikke utenom (innenfor) treverket denne sesongen. Når jeg skriver at den forrige statistikken kanskje er den sykeste må vi sette en tjukk strek under “kanskje”, fordi denne statistikken ER den sykeste. Liverpool har hatt en helt egen evne til å treffe stengene denne sesongen, og det kan virke som om Kenny ikke tok tipset mitt om å trene med litt mindre mål for å tilpasse seg (merkelig nok leser ikke Kenny Dalglish bloggen), fordi trenden har bare fortsatt.

Vi har nå flere stangskudd enn de fleste lag hadde i hele forrige sesong. Vi ligger mildt sagt godt over gjennomsnittet for ligaen på 7,4 stangskudd. Liverpool treffer stanga nesten i hver eneste kamp. Bare City og Newcastle er engang i nærheten av å være i nærheten. Det som kanskje var en morsom kuriositet i starten av sesongen begynner nå å bli et seriøst irritasjonsmoment.

Spørsmålet i starten av artikkelen var om Liverpool har blitt mer effektive de siste par månedene. Svaret kan vel ikke være annet enn et rungende NEI.

Da var Liverpools angrepsfotball mer eller mindre redusert til tall. Hva syns du om de mildt sagt skremmende statistikkene? Si din mening i kommentarfeltet.

YNWA

Liverpool har spilt 20 av 38 kamper i årets Premier League, året hvor vi har fått fornyet tro på gode resultater har vi opplevd en berg- og dalbane av en sesong, resultatmessig. Som manager har Kenny Dalglish det overordnede ansvaret for at laget skal prestere. I dag er det ett år siden Kenny tok over roret igjen, har King Kenny levert etter forventningene?

Vi er fortsatt med i begge cupene og vi har heng på den viktige fjerdeplassen i serien, hva skal til for at King Kenny fører Liverpool til Champions League neste sesong? Artikkelen ser på King Kennys arbeid hittil i sesongen, og suksessfaktorer for at målene for sesongen skal nås.

Sesongen hittil

Liverpool er i skrivende stund på en sjetteplass i serien, vi ligger tre poeng bak Chelsea på fjerdeplass, og to poeng bak Arsenal på plassen over oss. Før kampen mot City i går var Liverpool det laget som hadde sluppet inn minst mål i ligaen (nå er City 2 mål bedre), før sesongen var det forsvaret vi fans var mest redd for. Vi slapp inn tre mål i fem av seks pre-season kampene, et lite paradoks når vi har gått forbi halvveis spilt sesong med et av de tetteste forsvarene i ligaen.

Vi er videre i begge cupene, med noen sterke seiere i ligacupen står vi foran to vanskelige kamper i semien mot City, skulle vi avansere her møter vi antatt lettere motstand i finalen. Men sesongen hittil har vist at antatt lettere motstand ikke er det beste for Liverpool, en rekke uavgjortresultater mot lag vi har vært spillemessig bedre enn har sørget for at vi kjemper om en fjerdeplass, fremfor å være i toppen av ligaen. Jeg kan telle seks kamper som har endt uavgjort som Liverpool burde avgjort til sin fordel.

Ser vi på sesongen så har vi vært bunnsolide bakover, men har slitt med effektiviteten foran mål. Derfor forstår vi alle at vi trenger en spiss som er målgarantist nå i januarvinduet, vi kan drømme om Higuain og andre toppspillere, men vi får være litt realitetsorienterte og se etter spillere som ikke er i klubber som er videre i CL. En goalgetter som leverer vil være utslagsgivende når vi teller poeng i mai.

Er King Kenny riktig mann for jobben?

Spørsmålet har blitt stilt av flere etter noen dårlige resultater, personlig ser jeg på dette spørsmålet som direkte illojalt når vi tenker over hvem Kenny Dalglish er for Liverpool, han kalles Kongen for en grunn. Flere stiller også spørsmålstegn om han har egenskaper som manager, merittlista hans viser at de egenskapene har han.

Det viktigste asepektet med at Kenny er riktig mann er den personen han er, som Liverpool-legende så har han en karisma som smitter over på alle han omgis. Han har en leken tone med media, og skaper glede og entusiasme på treningsfeltet. Jeg ville ikke erstattet Kenny med noen(kanskje fått Rafa sidestilt med ham ), jeg er helt overbevist om at han er riktig mann for jobben. Med en rekke nysigneringer i sommer, så har han et helt lag å bygge på nytt, dette tar tid. Vi har allerede sett mye bra spillemessig, det vi trenger er større evner til å avgjøre kamper, vi må se til Manchester på hvordan dette gjøres, når dette sitter så blir det moro å være Liverpool-supporter, det meste annet er på plass.

Kennys svake side

Som bedrevitende fotballsupporter kan det ved dårlige resultater være enkelt å reagere på laguttak. Før sesongen hentet vi inn en del britiske spillere, Adam, Downing, Bellamy, Henderson (og tidligere Carroll) har beriket klubben og fått mye spilletid. I mine øyne så er den største svakheten til Kenny hans eierskap til sine nysigneringer, de får konstant nye sjanser(kan være både positivt og negativt), selv om flere av de har variert på banen.

Henderson har blitt en hett diskutert spiller, han startet fryktelig dårlig i Liverpool-trøya, men har vist i de siste kampene at han er en mann for fremtiden. Downing varierer fra eksellent til fryktelig dårlig, noe som er mer enn hva jeg forventet før sesongen. Carroll har vært en skygge av seg selv, og vi venter tålmodig på at han skal lykkes. Til alle dere som ønsker å selge Carroll, glem det! Adam har hatt noen dårlige kamper nå, men har i mine øyne vært den beste av de britiske signeringene, i form er Adam en viktig i brikke i Liverpool, med sin fantastiske venstrefot.

Spørsmålet er om Kenny skulle vært mer konsekvent mot de nye signeringene. Briter er vinnerskaller, og jeg vet av egen erfaring, ble jeg benket da jeg spilte fotball(skjedde selvsagt sjeldent ) så ble jeg mer motivert til å vise at jeg fortjente plass på førstelaget. Se på Carroll nå, han har blitt benket et par kamper etter mye kritikk, og har kommet sterkere tilbake. Jeg får et inntrykk av at Kenny ønsker å “bevise” sine signeringer, derfor får de nye sjanser. Det kan forsvares med at man bør ha en fast ramme i laget, men med det programmet spillere i Premier League går gjennom, så er det uansett ikke mulig. Også må vi bedrevitende supportere aldri glemme at vi ikke ser hva som skjer på treningsfeltet, for alt vi vet er de som er dårlige i kamper best på trening, det har mye å si på et laguttak.

Personlig synes jeg Kenny burde satse mer på de spillerne som har vist at de har levert i år, f eks Maxi har virkelig vist seg fra en gode side når han først får sjansen. Med sin rutine burde han være et fast inventar på laget. Det samme bør Bellamy, etter en rekke gode kamper når han først får sjansen. Jeg stoler på Kenny når han velger sin elleve til hver kamp, men jeg håper han ikke er for subjektiv når han velger ut sine spillere, eierskapet til signeringene skal ikke gå på bekostning av spillere som viser at de kan levere i de fleste av kampene de får sjansen.

Suksessfaktorer for å nå topp fire

Jeg er veldig fornøyd med hvordan sesongen har vært, trass poengtapene i kampene vi burde avgjort har Liverpool vist tidvis glitrende angrepsspill, og laget har spilt med stor entusiasme. I dag kan vi alle kan henge ut Liverpool-flagget, tenne et lys og feire at King Kenny erstattet Roy Hodgson, ikke glem det kjære supporter, at for litt over ett år siden hadde vi Hodgson som manger og var ikke i nærheten av der vi er i dag sportslig. Personlig begynte jeg å finne grå hår, nå er hvert hårstrå tilbake til kommunebrunt, jeg takker Kenny for at jeg ikke ble gråhåret før jeg runder 30.

Det eneste Liverpool trenger for å nå toppnivå er to faktorer; spillere som scorer mål og et lag som avgjør kamper. Dette er to faktorer som går i hverandre. Nå starter en ny runde med overganger, vi er alle enige om at vi trenger en målgarantist. Et par gode signeringer, et håp om at de klarer å tilpasse seg laget og fornyet selvtillit i laget vil skape den nødvendige entusiasmen som gjør at vi blir hakket vassere til å avgjøre kamper til vår fordel.

Å finne riktig mann på topp er ikke enkelt, vi er ingen garantist til spill i CL, men noen navn står øverst på min drømmeliste. Roberto Soldado imponerer veldig, god bakromsspiller og er vanvittig dyktig til å være på riktig sted til riktig tid. Om han klarer nivået i Premier League er jeg dog usikker på, kan bli en flopp om vi må bruke 200-300 mill på ham. Chelsea er forøvrig ute etter Soldado, så kanskje han drar til England uansett? Köln sliter i Bundesliga, jeg har alltid vært fan av Podolski, ser flere roper på tyskern. Vet dog ikke om jeg har samvittighet ovenfor stakkars Solbakken om å ta hans viktigste spiller, men drar Podolski, så tar jeg imot ham med åpne armer. Huntelaar har bøttet inn mål for Schalke i år, kanskje han er riktig mann? Hva med Moa, kan han lykkes i Liverpool?

Uansett må vi forstå hvilken posisjon vi er i, vi kan ikke velge fra øverste hylle, for Liverpool har en tung vei å gå for å nå fjerdeplassen. Vi kjemper mot Tottenham, Chelsea og Arsenal som er tre veldige gode fotballag, en ny spiss må selges inn på tanken om at han kan bli avgjørende for fjerdeplassen, spørsmålet ligger også i hvilke finansielle midler vi har i januarvinduet. King Kennys arbeid nå (og dette vet han veldig godt) er å få Liverpool til å bli et vinnende lag, altså at vi tar tak i kamper og ikke gir opp presset på å avgjøre dem til vår fordel.

Konklusjon

King Kenny er riktig mann for jobben! Med sin entusiasme vil han føre Liverpool til nye høyder igjen. Men vi må være litt tålmodige. Vi er fortsatt godt med i kampen om den viktige fjerdeplassen, med få mangler så er allerede mye på plass. Vi må være litt mer realitistiske i tankegangen, husk at Premier League er verdens beste serie, det fins seks lag i England som kan slå hvem som helst i verden. Så konkurransen er hard.

Vi er på vei, jeg gjentar hvor vi var for ett år siden, og når vi er halvveis inn i sesongen så har vi gode muligheter på Champions League-spill neste sesong, vi går nå inn i en av de mest spennende periodene som Liverpool-supportere. Når alt er såpass nytt som det er, med nye eiere, nye spillere og ny giv, så må vi glede oss over det vi har klart hittil, og være sterke i troen på at vi lykkes til slutt.

Jeg har trua, deler du min entusiasme?