Verden er liten, og en kollega av meg har en niese, Lene, som studerer journalistikk i Liverpool, og er så rød det er mulig å være tror jeg, noe bildet av ryggen hennes her helt klart viser! Min kollega sendte henne kontaktinfo og link til bloggen, dagen etter hadde jeg et ferdig innlegg i innboksen, herlig. Vi håper dette ikke er det siste vi hører fra Lene, og satser på at vi får “betalt” for innlegget med en pils eller to på bloggturen om en snau måned. Take it away, Lene!

Uka som gikk er selve beviset på hvorfor jeg valgte å følge fotballhjertet mitt når jeg måtte velge universitet og by for tre år siden. En avgjørelse som jeg ikke har angret ett sekund på siden, til tross for hjemlengsel og savn etter familie.

Hvorfor?
Jeg står på Anfield Stadium hver gang The Reds tar imot besøk.

På vei opp Anfield Road på onsdag var det usedvanlig mye politifolk ute og gikk, mange måtte ut med henda og godta at lommene deres ble undersøkt. Det var ingenting mot hvor mange jeg mistenker ble stoppa før kampen på lørdag, men sånn er det når mancs kommer på besøk.

Før kamp er jeg alltid å finne på min favorittpub; The Park. En konstant fullstappa pub med mye liv. Et sted man alltid kan regne med å høre klassikere som Fields of Anfield Road, Poor Scouser Tommy og Liverbird Upon My Chest, i tillegg til mange andre både nye og gamle. Man hører til og med sanger i ferd med å bli laget, der noen ender opp på the Kop etterhvert.

På onsdag var puben igjen fullpakket, jeg måtte skyve, snike og dytte meg frem til min vanlige plass, borte ved scena sammen med de lokale sjelene. Jeg har vært heldig å bli akseptert av de lokale, der i blant den høyt profilerte ”The Badge Man”, så hver kamp består av mye banter og ett høyt lydnivå fra oss borti hjørnet. Denne gangen var lydnivået så høyt at jeg er sikker på at spillerne hørte oss inne på Anfield. En gjenganger denne kvelden var så klart: ”We’re not racist, we only hate mancs” og ”I just can’t get enough”, to sanger som man hørte dobbelt, nei, tredobbelt så mange ganger på lørdag!

Da tiden endelig var inne for kick off var nervene i spenn og stemninga på topp. Faktisk, atmosfæren på Anfield denne kvelden var som en ”European night” i Champions league, the Kop var øredøvende og City-fansen på andre siden hadde ikke sjanse til å komme i nærheten. For en fantastisk kveld! Jeg håper alle røde får oppleve en sånn stemning en gang i livet sitt, det er noe en aldri glemmer!

Jeg trodde ikke noe kunne toppe følelsen av å vite at vi skal til Wembley! Men, der tok jeg feil.

Jeg har vært så heldig og vært på utplassering hos BBC Radio Merseyside i to uker, og på torsdag ble jeg spurt av fotballkommentator og sports journalist Mike Hughes om jeg ville bli med til Melwood morgenen etter når han skulle intervjue King Kenny. Jeg trodde jeg skulle svime av der og da, var det i det hele tatt et spørsmål?

Så fredag morgen tok vi turen ut til Melwood, utrolig nok første gangen jeg har vært der til tross for att jeg har bodd i denne fantastiske byen i to og ett halvt år. Melwood, et nydelig sted med veggene fulle av bilder av supportere som synger og sitater fra diverse legender om hvor fantastiske supportere klubben har. Det vet vi jo alle!

Jeg var utrolig nervøs, spesielt fordi Kenny er kjent for sitt forhold til media. Dvs, jeg sto der med Mike, en reporter fra 5live og en fra Radio City, alle med 10-25 års erfaring med å intervjue sportsfolk og idrettsutøvere, alle tre var fryktelig nervøs. ”Hva slags humør er han i dag tro, kjem han til å svare på spørsmålene mine eller bare gå derifra, kjem han til å have a go” eller bare spøke?”. Som supporter elsker jeg måten Kenny behandler media, han holder seg til the Liverpool Way og holder kortene tett til brystet, han er heller ikke redd for å ta en spøk eller to som journalisten ikke helt vet om er spøk eller ikke. Fantastisk! MEN, som journalist er dette veldig nervepirrende og fordi jeg sto der sammen med journalistene var jeg litt redd.

Jeg hadde jo selvsagt ingenting å være nervøs for, Kenny var fantastisk som alltid! Han var i godt humør, håndhilste på alle og smilte stort til meg. Jeg smelta!! Han småprata litt med oss, også sa han til meg: ”You should replace Mike here and do these interviews”, da hoppa hjertet mitt nærmest ut av brystet. King Kenny sa det til meg….. jeg kan nå dø lykkelig!

Etter intervjuet ønska jeg Kenny lykke til i kampen mot united. Jeg ville ikke gå derifra, jeg ville bare fortsette å prate med denne utrolige mannen med en uforståelig skotsk dialekt.

Gående ut av Melwood klarte jeg ikke å tenke på annet enn at jeg hadde møtt Kenny.  Jeg har aldri vært en person som ønsker å treffe spillerne, etter min mening er dem bare et redskap, det er klubben og laget jeg elsker, ikke individuelle spillere. Men å møte King Kenny det er en annen sak!

Så kom lørdag, manchester united i fjerde runde, i FA-cupen, heldigvis på Anfield. Jeg kom meg raskt opp av senga og dro opp til Anfield og the Park. Igjen var det høyt liv, og selv om jeg var tidlig ute måtte jeg fortsatt nærmest dytte folk overende for å komme meg til hjørnet mitt. Folk sto tett sammen og sang av full hals. Dette er det man lever for det kan jeg love deg.

”His name is Patrice, it’s patrice, it’s  patrice, his second name is Evra, is Evra, is Evra. And he’s a fucking liar, a liar, a liar and now we fucking hate him, we hate him, we hate him.. oooooooh, Luis SUAREZ!!!! Ooooooh Luis SUAREZ“

Evra var som forventa ingen populær mann på lørdag, hver gang idioten var borti ballen så hørte man det laaang vei. Pipekonserten var eksepsjonell, men hva kan man forvente når en er så dum?

Jeg er glad jeg har et sterkt hjerte og et bra blodtrykk, for den kampen i likhet med onsdag var nervepirrende som fy. Hver gang the fucking mancs var i nærheten av boksen vår var hjerte i halsen, dette var en kamp vi ikke kunne tape, ikke mot those dirty bastards.

Etter kampen måtte bortefansen stå til alle røde var borte fra banen. Dette er vanlig skikk når mancs er på besøk, i motsetning til City som kan gå ut samtidig med våre og ingenting skjer, så er saken en annen når det er United som står i andre enden. Så der sto de, mens Liverpoolsupporterne naturligvis tok seg selvsagt godt tid med å komme seg ut av stadion og så klart ikke en stille utgang. Mancsa måtte tåle mye abuse på slutten, men sånn er det i fotball, spesielt mellom disse to fan-skarene.

En fantastisk uke å være rød på! Nyt det folkens….
YNWA

En liten bølge av gjesteinnlegg om dagen, dette liker vi. Dagens gjesteinnlegg kommer fra 16 år gamle Daniel fra Stavanger og han ønsker skrive om noe som irriterer oss alle, nemlig FA og deres inkonsekvente dømming av spillere i ligaen…

Det har vært ett hett tema i det siste, hvorfor er dommerne så lite konsekvente??

Take it away Daniel

Hei, jeg heter Daniel og er fra Stavanger, 16 år og en veldig stor fan av Liverpool Football Club! Jeg skal skrive om FA’s ukonsekvente dømming i ligaen.

Jeg mener FA og dommerstaben deres burde sette seg ned og bli enige om hva som er farefullt spill og hva som ikke er. Hvordan kan DETTE ikke være rødt f.eks?

Samme gjelder Carra sin på Nani da Liverpool møtte Manchester United forrige sesong da Liverpool vant komfortabelt 3-1 på Anfield. Det er skikkelig stygt fra Carra’s side!

De som så City – United i FA cupen for et par uker siden da Kompany fikk rødt for en takling på ballen, kanskje den var rett, kanskje det var feil. Det er greit at man dømmer på slike situasjoner om FA klarer holde seg konsekvent, men det er akkuratt det de ikke gjør.

Det er det som irriterer meg, hvertfall. For dommerne dømmer i hytt og vær, noen dømmer røde kort oftere en dem skifter klær og noen ikke. Lista burde bli lagt på et nivå alle dommerne i FA er enige om. ikke at noen dommere legger lista vanvittig høyt, mens andre ikke tåler litt temperatur og taklinger som det faktisk skal være i PL, de spiller tross alt i England, Barclays Premier League. Det skal være tøft!

Ikke at jeg har så veldig tro på at FA kan klare dette, men da hadde det hvertfall blitt konsekvent dømming. Så slipper vi sytet om at “han slapp billigere unna enn meg, blablabla.” Også må FA og dommerne bli mer konsekvente på at spillerne påvirker dommerne, slik som LFC ble straffet for mot Fulham, rett før jul. Da fikk LFC bot for og ikke “kontrollere” spillerne. Da vi så City – United for et par uker siden, da Rooney løp 10 meter mot Foy, bare for og prøve og få Kompany utvist, det ser det føreløpig ikke ut som United blir straffet for.

Alt jeg håper på er at FA setter seg ned og tar en god prat med sine dommere og at de finner utav slik at det blir mer konsekvent dømming fremover. Kan ikke si jeg er imponert av dommerne så langt i sesongen.
Og jeg skriver ikke at United eller andre topplag har kjøpt FA og alt det der, for det er piss, men det er dommerne og FA generelt jeg er lei. Og folk sier alt jevner seg utover i sesongen, men det er ikke alltid det stemmer, eller er det bare meg som føler at det ikke gjør det?

Diskuter gjerne i kommentarfeltet om hva dere mener! )

-Walk on

Da har vi fått inn et nytt gjesteinnlegg, denne gangen fra Brede Lydvo Ellingsen, 16 år og bor i Melum i Skien (Telemark). Brede går under kallenavnet Hallingen her på bloggen, så han er en kar vi kjenner godt fra før. Han tar i artikkelen opp at det er mye positivt å se for oss Liverpoolsupportere, selv om vi er veldig flinke til å se det negative også. Take it away, Hallingen!

Sesongen 2011/2012 har så langt vært et berg og dalbane for Liverpool sin del. Solide prestasjoner mot topplagene eller seiere blir ofte etterfulgt av frustrerende poengtap mot antatt svakere motstand. Det er frustrerende at man ikke vet hvor man har gutta, men det er god grunn til optimisme!

Liverpools resultater i ligaen siden åpningskampen mot Sunderland er som følger; uavgjort, seier, seier, tap, tap, seier, seier, uavgjort, uavgjort, seier, uavgjort, seier, uavgjort, tap, seier, seier, uavgjort, uavgjort, seier, tap og uavgjort. Dette resulterer i 9 seiere, 8 uavgjort (!) og 4 tap. Vi har bare sluppet inn 18 mål i ligaen, hvilket er nest best. Men samtidig har vi til tross for å ha skapt 3. flest klare målsjanser i Premier League, kun scoret 24 mål, 10 lag i ligaen har skåret mer.

Som nevnt så mange ganger tidligere er Liverpoolsupportere mestere i optimisme, men også i å bli skuffet. Den siste tiden har jeg dog lest mest om at vi MÅ ha forsterkninger for å evne noe som helst, at King Kenny ikke er rett mann for jobben og at kjøpene hans ikke duger. For eksakt 1 år siden var vi ute av FA-cupen, ute av Ligacupen og vi var nærmere nedrykk enn Champions League. I år er vi favoritter til å vinne Ligacupen, har en fair sjanse på å vinne FA-cupen og er bare 5 poeng bak Champions League plass. En seier for vår del, og skulle Chelsea snuble er vi bare 2 poeng bak (!). Liverpool – laget med overprisede britiske spillere, er rett i hælene på leketøyet til en viss russer.

Sjansesløsing har vært en gjenganger for Liverpool denne sesongen, men til tider har det sittet som det skal. Liverpool FC er et lag med mange nye spillere – som må lære seg å kjenne hverandre godt på banen, og en ny manager med en ny spillestil (good old pass and move). Bunnivået er lavt, og vi kan se at gutta utpå banen ikke alltid er med på hva de andre gjør, samtidige bevegelser savnes fortsatt i en del kamper. Ettersom spillerne blir mer vant med hverandre og vi henter inn et par spillere som kan utgjøre en ordentlig forskjell vil nok dette også sitte bedre. Liverpool har ikke særlig mange stjerner i troppen, og ofte er det om kollektivet som avgjør hvordan kampen skal gå for Liverpool sin del.

For bare 1 år siden ble Liverpool sett på som et synkende skip, men nå er alt snudd. Fotballen er bedre, spillerne er bedre, stemningen er bedre, klubben og fansen er samlet og vi er i en mye bedre økonomisk situasjon. Helt ærlig, hvem ville ikke felle en tåre om vi ser Gerrard løfte Ligacuptroféet etter en trofètørke på 6 år? Om vi tenker på forandringene som har blitt gjort i klubben, men allikevel har vi en realistisk sjanse på 4. plassen OG å hente hjem et trofè eller to i løpet av bare 1 år. Tenk på hva vi kan få til på 2,3 eller 5 år!

Mye av dette jeg skriver er nok nevnt flere ganger, men føler det er viktig å minne folk på hvor mye klubben har forbedret seg, og at den FORTSATT gjør det. Jeg avslutter med et sitat jeg har brukt i hele år, og vil fortsette å bruke: «Det kan ikke lenger gå nedover for Liverpool Football Club, og da er det bare en vei; opp!»

-Walk on!

Da har vi mottatt nok et gjesteinnlegg fra 16 år gamle Espen Sandengen. Hans debut-innlegg rundt Andy Carroll 6 januar høstet skryt av dere lesere, for både refleksjon og forståelse for spillet.

Vi kan også bekrefte at Espen har blitt vår “vikar” som kampreferent om ingen av oss fire skulle ha mulighet til å skrive når det er kamp. Take it away Espen:

FOR noen dager siden våknet vi til overskriften “- Liverpool trenger ikke nye spillere,” et utspill vår kjære manager, Kenny Dalglish uttalte på en pressekonferanse på Melwood tidligere i uken. Jeg tør nesten å påstå at hver og en av “oss røde” er totalt uenige i dette.

JEG siterer: “Han er godt fornøyd med den stallen han har til rådighet og mener det ville vært bortkastet å bruke penger bare for å gjøre det.”

I sommer handlet vi ungt og britisk, men vi glemte et par ting: rutine og erfaring. Vi har et bunnsollid forsvar, en varierende midtbane og et berg-og-dalbane angrep. Vi har en Jordan Henderson som enda ikke helt har slått fullt igjennom, en Stewart Downing som jeg syntes er mer av den usikre typen, men en god fotballspiller.

Han har vist mer hva han er god for de siste ukene, men til tider skal det ikke stå på viljen.
Han har i mange av kampene, sammen med Johnson den mest presise pasningsfoten, og er og en de med mest innleggsvilje. Som nok vi alle kjenner til, har han ingen assists enda, men har rundt 10 “stolpe-assists,” så han skal ikke ha all skyld for at han står uten assists denne sesongen.

Men jeg skal ikke ta Stewart helt i forsvar, for han har slurva, han gjør masse rare ting, og han har ikke vist fullt så presise innlegg, men han har et flott ben, det har han vist – i form av både innlegg og skudd. Statistikken er hentet fra Opta.

MEN alt dette bunner ned i to ting; rutine og erfaring. Dette er mangelvare, og noe vi trenger mer av. Et tryggere angrep – en makker til Luis og en midtbanegeneral/matchvinner. Det er ikke veldig mye mer som skal til, for å beroligge meg og trolig dere litt mer under kamp.

HELT ærlig, så tror jeg ikke, nei vent, jeg vet – at dette mannskapet ikke er “satt.” Det er ikke stor trygghet enda.
Det kommer med tiden; men endel av oss har vel mistet litt tålmodigheten. Vi vil ikke vente på den tiden; vi har ventet i flere år nå, vi vil ha utvikling samtidig som vi presterer. Da må vi ha flere, trygge spillere. Rutinerte og erfarne spillere som har vært med på kjøret tidligere.

VI krever Champions League plass neste år. Det gjør hvertfall jeg, men den plassen tror jeg ikke vi oppnår med dagens mannskap.
Vi har noen flotte spillere, som kommer til å bli store fotballspillere med tiden; men jeg tror ikke disse kan holde Liverpool oppe. Ikke nå. Det er en for stor oppgave; dette er Premier League – Verdens største liga, med mange lag som presterer på et aldeles høyt nivå. Vi TRENGER forsterkninger.

DET er ingen umulig oppgave å finne spillere i januarvinduet. Argumentet med at januarvinduet er “tight,” syntes jeg vi skal legge bort.
Jeg krever ikke verdens mest rutinerte og erfarne spillere. Jeg krever spillere som kan ta ansvar.

De trenger ikke være verdensmestre; det er ikke et krav for å være en matchvinner. Jeg er ikke på jakt etter en bestemt spiller, men en som sagt kan ta ansvar, og det er ingen umulig oppgave å finne. Selv i januar.

SELV forbereder jeg meg på en plassering utenfor topp 4 ved sesongslutt. Det har vi ikke kapasitet til med dagens stall. Ikke drep meg om jeg tar feil, jeg er menneskelig jeg og.

MEN – Kenny, vi trenger en spiller til. Helst to, men jeg skal ikke være så kravstor. Jeg er lei av å vente. Jeg vil se resultater og prestasjoner som holder mål, som kan assosieres med Liverpool Football Club. Please.

Da har vi mottatt nok et gjesteinnlegg, denne gangen er det Espen Sandengen som fører sin penn.

Take it away Espen:

For de spesielt interesserte sier disse tallene veldig mye. For deg som sitter å lurer på hva jeg mener med overskriften, skal jeg selvfølgelig forklare. Egentlig trenger jeg vel bare skrive et navn…
Andrew Thomas «Andy» Carroll.

Mange vil kanskje kalle han en flopp. Det vil ikke jeg, jeg liker han. Jeg finner ikke noe negativt ved spilleren Andy Carroll, jeg finner han som en spiller med en utrolig rekkevidde, både defensivt og offensivt. En kapasitet vi kan dra offensiv nytte av, om vi får fart på flankene våre.
Mange vil og kanskje mene han ikke passer vår spillerstil. Vel, vi har allerede bygget opp et lag rundt svikeren (tror de fleste vet hvem jeg mener), og med spillerne vi i dag besitter trenger det ikke å være en umulighet å gjøre dette med Carroll heller. Det er fullt mulig å ha varierende offensive taktikker mtp. Suarez/Carroll. Downing, Gerrard, Johnson, Bellamy, Enrique – spillere med en god fot, og mange av de har kanskje ikke vist sitt fulle potensial, men de er langt i fra de dårligste til å legge innlegg. Jeg er og ganske uenig i dagens taktiske vurderinger.

På et internasjonalt nivå, som vi ligger på, ville jeg likt å heller sett en 4-3-3 formasjon. En arbeidssom, men en veldig effektiv taktikk. Bellamy – Carroll – Suarez hadde vært en flott angrepsrekke, om vi og får fart i flankene osv.

Men hei! Misforstå meg rett. Jeg sier ikke at dette er den beste utnyttelsen av kapasiteten i laget, men kanskje det som skal til for å få utnyttet Andy’s kapasitet i forhold til dagens spillere. Og ja, overskriften har jeg glemt å forklare – eller, jeg forklarte den med setninger mellom linjene akkurat ovenfor,
men den står selvfølgelig for 30 kamper – 5 mål – 35 millioner pund – kontrakt ut 2016.

Er det noen som har glemt at Andy kun er 23 år (23 år i dag faktisk – gratulerer med dagen forøvrig), og fortsatt har sine beste år foran seg?

Har tanken om at han er en “investering for fremtiden” slått noen? Vel, den tanken og meningen har jeg stått på siden dag en, og kommer jeg til å stå på til han er 38 år gammel og er benkesliter for reservelaget.

For meg er ikke det så viktig at han har skåret 5 mål på sine 30 kamper i helrødt. Jeg ser fremover, og jeg ser for meg en fremtid hvor vi bygger opp et offensivt lag, bygget rundt angrepsrekka, gjerne med 3 angrepsspillere i.
Jeg ser for meg at at Carroll vil jobbe med seg selv, bli en bedre spiller som klarer å utnytte kapasiteten sin, og samtidig ser jeg gjerne at Kenny hjelper han med dette, ved å få frem det beste i flankene våre.

Som sagt bryr jeg meg ikke om han ikke bøtter inn mål etter mål i 11/12 sesongen. Jeg har tro på at Carroll bare i løpet av et par år, 13/14 sesongen kan bli en av våre viktigste og mest målfarlige spillere. Det er fullt mulig å få tilbake disse pengene senere, om ikke mer.

Og etter å ha kommet med min mening, kan jeg jo og ramse opp et par taktiske “feildisponeringer.” Først og fremst; møtende spiss?
Det er kanskje den største, taktiske feilen Carroll har blitt utnyttet for. 4-5-1? Nja, jeg har aldri likt å spille med kun en spiss, som vi har gjort et par ganger uten Suarez. Det blir, igjen; for møtende. 4-2-2 og spesielt 4-3-3 ville etter min mening vært mer passende.

Mange vil kanskje mene jeg er ganske “overtroisk” når jeg kommer med dette, men det er sannheten. Eller, det burde bli sannheten. Det er ikke bare Carroll som har gjort det dårlig. Det har mange av de andre spillerne vært og. Carroll er ikke ene og alene en matchvinner, for å utnytte sitt potensial og sin spillerstil – trenger han hjelp – og det har vært mangelvare det siste året.

Så folkens, håper dette vekker en tanke hos mange, og noen kanskje til og med endrer mening. Vi har et ganske nykomponert lag, så får vi håpe at også vi får “City”-effekten, og har et middels første sesong, mens vi slår til med en perfekt andre sesong!

Samtidig burde kanskje heller ikke Carroll spilt så mye som han har gjort – men han har dessverre vært en av de få alternativene vi har hatt disponible, og med en bredere stall ville han kun vært “spilleren i utviklingen,” og forventningene ikke så høye…

Walk on, Reds!

Vi har fått et fantastisk reisebrev i diktform fra Sigve Meling.

En herlig skildring av tur og kamp i helgen, nydelig lesing, en stor takk til Sigve, og høres ut som han hadde det bra på tur også!

Take it away, Sigve!

Jeg, min søster og min nevø

skulle til Liverpool og se våre helter blø.

Med på lasset var mor og far på 64 år,

Far har nesten ikke hår.

Vi reiste fra Stavanger grytidlig fredag morgen,

en tidlig øl slukket fint den sorgen.

Via Amsterdam vi landet i Liverpool,

Jack, the taximan var ganske kul.

Edderkoppene tviholdt i nettene sine,

haglet gikk til angrep på brillene mine.

Vi ble innlosjert på Tages fotball suite,

I hver vår dobbelseng vi kunne sitte.

Soccer suite var bedre enn vi hadde trodd,

her skulle vi jo alltid ha bodd.

Med cooked breakfast og egen bar,

gikk pilsene glatt ned også for han far.

Til Anfield Road for å få the grand tour,

det varmer et hjerte selv om vinden er sur.

får avkreftet noe vi hørte før,

Balotelli ødela aldri noen dør.

Til byen på shopping ble det og,

vi valgte å ta taxi, ikke tog.

Flott at salget starter allerede i desember,

min søster fikk en shopping to remember.

Ut å spise på Carragher restauranten.

Litt høy lyd, sikkert også for Fantorangen.

Ingen kjente personer og skue,

Vi reiser tilbake med sekk og lue.

Sovner stille inn allerede klokken ti,

i forventning om hvordan morgendagen skal bli.

Ute fortsetter det å pøse,

her har værgudene en oppgave å løse.

Tidlig morgen etter en god natts hvil,

spiser frokost til 20 i stil.

Jeg og far går ut på jakt,

for å finne Tage, mannen med makt.

Vi ringer på mobilen og får omsider svar,

“Å faen , komme dokke no”, eg e ikkje klar.

Vi går til adressen likevel,

blir møtt av en kone midt i klesvask og stell.

Oppe fra andre etasje , hører vi splash, splash, splash

Tage er på do, etter å ha vært på konsert med The Clash.

Omsider kommer Tage ned,

Litt rusten, men han har billettene med.

Vi velger å sitte i paddock og centenary stand,

Ikke noe  å si på det, those tickets were grand.

Så gikk turen tilbake til baren,

Noen prematch øl og lette for litlekaren.

Så viser uret klar til kamp,

Skulle ønske setet var en glovarm stamp.

Men smarte som vi er har vi ull på oss,

Dommeren er klar vi kaster loss.

Sjanse på sjanse i første omgang,

litt dårlig stemning, litt lite sang.

Qpr fansen overrasker meg,

høres bedre enn oss, synes nå jeg.

Kø på dass i pausen,

må gjøre nummer to, det var nok den brune sausen.

Inne tidsnok til å få med,

Suarez netter igjen, det var det vi kom for å se.

Adam spiller en kjempekamp,

Suarez var ikke lenger en ramp.

Unner snart at Downing scorer,

Sånn ikke pressen han til årets flopp kårer.

Spenningen varte ut overtiden,

vi skulle ha avgjort for lenge siden.

Men kampen ender i seier,

min mor feirer med en bayer.

Tidlig i seng også denne kvelden,

med smil om munnen, vi unngikk skrellen.

Reiser hjem nok en gang med full pott,

aldri opplevd noe annet, det er helt rått.

Hjem igjen på søndag tidlig på dagen,

En fantastisk tur , god følelse i magen.

Takk til Soccer suite og Tage,

for en perfekt tur, vi kan ikke klage.

- Sigve

Da har vi mottatt ett nytt gjesteinnlegg her på bloggen.

Take it away Eivind:

Februar 07 svevde det mørke skyer over Anfield. Da kjøpte Hicks og Gillett klubben. Med belånte midler som finansiering, lesset de gjelden over på klubben slik at LFC fikk lite solvens og lav likviditet. Heldigvis ble vi reddet av Chelsea fan Broughton, som fant våre nåværende eiere. Alt ligger til rette for en ny æra, men mye må klaffe.

Sportslig sett står Liverpool ovenfor den mest dramatiske situasjonen i klubbens historie.

Alt er avhengig om å nå Champions League denne sesongen. Mislykkes vi, risikerer vi å miste de beste spillerne våre, og er ikke attraktive nok til å hente inn de beste som forsvinner til rivalene.
Gapet blir større og det vil ta år før vi har forhåpninger om å være tilbake i toppen. Alt dette er elementært ,men hva kan benyttes som virkemidler til å nå målene? Presiserer at jeg har meninger som alle andre, men står bare utenfor og ser inn.

Strakstiltak må iverksettes allerede i transfer markedet i januar. Gjerne kortsiktige løsninger for å clinche champions league. En verdensklasse spiller må inn i 30m pund klassen.
En matchvinner som kan avgjøre kampen på en dårlig dag.

PT er det debatt rundt David Villa. Noen mener det blir feil å investere penger i en tretti åring. Jeg mener vi har ikke noe valg HVIS vi har anledning til å få tak i en spiller på dette nivået.
Villa tilhører helt klart den øverste hylla av toppspillere i markedet. Han har kvalitet som vil hjelpe oss til cl. Selvfølgelig hadde det vært mer ideelt med en langt yngre spiller av samme klasse, men hvor får vi tak i disse?

Hvordan kan vi være konkurransedyktige med Chelsea, city, Real og Barca å få tak i disse? Jo, vi må opp på deres nivå!
Vi må ha inn spillere som klasse, ja verdensklasse uansett alder, parallelt med den gode rekrutteringen som gjøres nå i akademiet.
Hvis vi har en mulighet til å få tak i Villa og ikke tar den, gjør vi nok en transfer tabbe. Vi må ha verdensklasse spillere for å være med! Husker da Rafa handlet. Dette irriterer ennå! Bomkjøp og kvantitet så blårøyken sto.
Kjøpte Pennant og Bellamy samtidig i stedet for EN toppspiller, er vel ikke å prioritere kvalitet fremfor kvantitet?

Flere eksempler på at han kjøpte flere «decent « spillere istedet for en klassespiller. Dette leder over på en annen stor utfordring Liverpool står overfor.

De siste årene har klubben hatt for stor turnover. Denne gjennomtrekken av spillere skaper ustabile forhold som igjen gir ujevne resultater.

Ser vi tilbake på de gylne 70-80 årene var stabiliteten Liverpools signatur. Få utskiftninger over en 10-12 års periode.

Like viktig var at man var forsiktig med å gjøre store endringer i flere posisjoner samtidig. Sjelden var jeg vitne til at det var nye spillere på 40-50% av laget.
På denne måten var Liverpool i stand til å levere jevne resultater over lang tid. Eksempler var:

Hall, McDermott, Johnston.
Toshack, Fairclough, Johnson, Rush.
Callaghan, Souness, McMahon.
Cormack, Kennedy, Whelan.

Man fant de riktige spillerne til enhver tid! Turnoveren startet med Rafalution!

Misforstå meg rett, jeg likte virkelig senor Benitez! Han sto gang på gang opp i mot Hicks og Gillett.
Han virkelig elsket LFC! Etter hvert mistet han støtte fra Parry og senere Purslow. Det toppet seg når Parry gikk over hue på Rafa og kjøpte Robbie Keane.

Rafas rotasjon av laget, kostet oss muligens seriemesterskapet for noen sesonger siden. Han hadde også ett enormt pengeforbruk på spillere som ikke passet inn.
Etter mitt syn tviler jeg på hans evne som en topp manager.
Riktignok førte han Valencia til seriemesterskap, men han arvet dette velsmurte laget fra den eminente Hector Cuper som ga et naturlig etterslep. Men Rafa vil alltid være i historieboka med seier i Champions League og FA Cup!

Jeg hopper over den idiotiske ansettelsen av Hodgson, og ble jublende glad da KK ankom.

Plutselig hadde laget en filosofi som baserte seg på «pass and move «. KK er en fantastisk inspirator og har nok en spesiell evne til å ta vare på spillerne sine.
Etter at Suarez hadde sin reaksjon da han ble byttet ut mot Wolves, la jeg merke til en ting i cupkampen mot Stoke. Hvordan Dalglish peilet seg inn en småhaltende Suarez som tuslet av banen etter kampen. Dalglish kom opp på siden av ham og de smilte og lo. Sikkert noen grisehistorier.

Imidlertid ble jeg skeptisk da de skulle satse på unge britiske spillere i transfer markedet. Da Dalglish var aktiv, var engelsk klubbfotball verdens beste. Lagene baserte seg på britiske og irske spillere.
Nå har utviklingen av britiske talenter stått stille i forhold til latin og kontinentale talenter. Hovedårsaken er sannsynligvis at britene har en konservativ holdning fotballen.

I stedet for å utvikle egne prinsipper, har man importert kompetansen. I dag er det utlendinger som dominerer Premier League. Topplagene har både managere og spillere som kommer utenfor balløya. Noen unntak, red nose, Rooney, KK, Gerrard og Fatty frank.

En annen mindre årsak er nok utestengelsen av engelske klubber fra Europa etter Heysel tragedien. Fikk ikke da matchet engelsk klubbfotball med resten av Europa som da vil gå utover rekrutteringen av nye talenter.

Heysel, ja. En finale som LFC ikke fikk lov til å vinne! Hvordan Ronnie Whelan regelrett ble klippet ned innenfor seksten samt Juventus fikk tildelt straffespark på en forseelse som skjedde utenfor.
Heldigvis er det ingen som er opptatt av resultatet av finalen! Jeg får gåsehud når jeg ser det belgiske flagget som ruver på Kop for å markere hendelsene. Bare en digresjon.

Derfor mener jeg at prinsippet om å satse britisk i transfer markedet er feil strategi.
Ifølge ryktene, har vi hatt kontakt med Leandro Damiao, Lucas, Gaston Ramirez, Javi Martinez og Eden Hazard.

To sistnevnte ønsket jeg i sommer, men vi valgte Adam og Downing… Hadde vi fått noen av disse, pluss en David Villa i januar, vil vi bli blant de fire!

Heldigvis gror det godt i akademiet. Fremtidige spillere som Morgan. Coady, Amoo, Sterling og Whizmore.
Med nevnte tilvekster kan vi gå en lys framtid i møte.

Eivind Markhus

Da har vi fått tilsendt et gjesteinnlegg fra Mr Bergli, nærmere sagt Thomas Bergli.

Mannen som vi på bloggen arrangerer blogg-tur sammen med i februar 2012 – so braze yourself kjære medreisende

Hva har skjedd spør Thomas – hvor er gløden, hvor er engasjementet? Hvor ER The Kop?? Er The Kop tapt? Hva med om alle ser seg sjøl i speilet (først)?

Vel da er det bare og ønske lykke til med debutinnlegget sir – take it away

PS!
Liverpoolblogg.no er nødvendigvis ikke 100% enig i Thomas Bergli sine meninger og ytringer.

Hvordan skal man kunne skrive en sånn sak uten å fremstå som en “bedreviter” en “klysesupporter” og dust.
Vel. Det er jeg usikker på, men jeg prøver allikevel.

Helt siden tidenes morgen har det vært meninger rundt fotball. Hvordan manageren burde ta ut laget, hvilke spillere han burde kjøpe og bruke. Og ikke minst; hva man burde ha gjort, når man har gått på et tap eller spilt uavgjort.

Vi supportere er meningsfylte mennesker som elsker å diskutere, og enda bedre; Krangle.
“Han er så ræva”, “Han kommer aldri til å bli no”, “han er for dårlig for LFC” er noe man leser i hytt på pine på sosiale medier om dagen.
Man fyrer avgårde salver mot spillere fra øst til vest, og står standhaftig på sine meninger uansett hvor bra motargumentene er.

Jeg føler det har blitt en veldig negativ trend, rundt dette med fotballdiskusjoner. Og det å kunne sitte i tryggheten av sitt eget hjem, uten å sitte ansikt til ansikt, gjør egentlig saken verre.
En spiller som Jordan Henderson får voldsomt med kritikk om han gjør noe feil. Men når han gjør noe veldig bra, så er rosen utelatt. Dette er en gjenganger for samtlige spillere som er under den kritiske lupen.

Før var det Lucas og det var mange før han, men for en spiller han har blitt!
Nå er det Andy Carroll og Henderson som får gjennomgå på forumene jeg leser. Det skjer til og med at Kenny Dalglish får gjennomgå for sin transferpolitikk. Og det når ¼ av sesongen er spilt. Denne negative trenden kommer det ingenting godt ut av syns jeg.

Hva skjedde med gleden å være supporter?

Spillerne får gjennomgå, og jeg tror faktisk at dette merkes og gir ettervirkninger til hvordan stemningen er på stadion.

(nå til den delen som noen av dere kan oppfatte som klysete)

Men hva er det største problemet – Spillerne eller supporterne?

Michael Jackson har en sang som nevner at han starter med mannen i speilet.

Det er det et mangfold av supportere som trenger å gjøre. The Kop er en legendarisk supporterstand som har høstet skryt verden over. Fra egne og motsupportere.

Men jeg oppfatter The Kop som en fallende kjempe. Helt siden jeg først begynte å reise til Liverpool så har jeg merket en trend av supportere som jeg rett og slett ikke ønsker at skal være der.

Til og med i kamper som mot United nå i høst, måtte jeg ta meg friheten til å kjefte på en gruppe Nordmenn som sto foran meg og ikke engang sang under “Youll Never Walk Alone“.

Men det var ikke bare der problemet var. Nesten hele førsteomgang var en tragedie sangmessig.

Man prøver å dra igang noe. Men man får det ikke til. Fordi enkelte supportere står på The Kop, med hendene foldet og ikke vil/kan synge med.

Det hele toppet seg for meg, når man prøvde å synge “Justice for the 96“. Venstre side av the Kop, nærmest knuskstille, mens jeg, mitt følge og de som startet sangen pluss et utvalg andre, prøvde så godt vi kunne.

Jeg og min største sangmakker Trond Bue begynte å slenge ut noen negative strofer til disse stemmeløse supporterne som ikke synger. Til applaus fra en del, mens de andre gjorde det de var best til.

Stå musestille og se på kampen.

Jeg spør meg selv, hvorfor i all verden vil supportere stå på The Kop, når de ikke skal synge med på sangene? De må jo føle seg jævlig flaue og dumme?

Svaret jeg som regel får er at de vil “kjenne på stemningen” og at de “ikke kan sangene”.

Jeg rister på hodet, jeg blir forbanna, for jeg veit hvor bra det kunne ha vært. Om alle supportere hadde tatt ansvaret til å lære seg sangene, og synge med. (nei, jeg vet egentlig ikke det. Siden jeg aldri har opplevd det. Men jeg har noen tanker etter veldig bra stemning mot United i Mars, og erfaringer fra bortematcher tidligere)

Noe Liverpool har vært kjent for er den utrolige støtten de får fra sin 12 mann. (ref. Istanbul) Og når det koker som verst fra Liverpool supportere hjemme og borte, ja det er da gutta våre spiller best.

Jeg er av den befatning av at supporterlivet er et valg.
Kanskje sammenlignes litt med partivalg her i Norge. Bruker man ikke sin stemme, for å støtte sitt “lag”. Da har man heller ingen klagerett.

“Jeg støtter ikke laget under kamp, men dæven jeg klager så mye jeg kan etterpå” er en holdning mange av mine medsupportere har.
Kanskje de ikke mener å gjøre det sånn. Men gud bedre, det blir så tydelig når man er på kamp.
Det er faktisk bedre stemning på stadion på bortekamper og mot mindre gode lag fordi det ikke er så mye “turister”.

Nå skal det sies at jeg også er turist, for jeg bor jo ikke i Liverpool. Men når jeg er på kamp, så synger jeg til det ikke er mer igjen av stemmen og det er faktisk mange andre som gjør det også. Men også utrolig mange turister som ikke gjør det.

Så hva skal man gjøre? Jo. Ta ansvaret, lær deg sangene, og sørg for at du kan bidra når man står på The Kop. Hvis ikke? Bli hjemme eller sitt på Main Stand.

Er det for sent å “ta Kop tilbake”? Jeg vet ikke. Men om denne trenden fortsetter, så har vi et seriøst problem.

Det er et videne kjent faktum at når det koker, så merker spillerne det, og de tar opp nivået. Vi som supportere burde jo ønske det mest av alt?

Vi vil jo at laget skal vinne, vi vil ha flere titler, og vi vil ta igjen Manchester United. Slik at vi kan få tronen våres som mestvinnende i England tilbake.

Vi vil jo ikke at de skal gjøre en dårlig jobb, slik at vi har noe å klage på i ettertid?

Mitt budskap er start med deg selv. Sørg for at du er rustet til å kunne bidra. For hvis ikke du gjør jobben din. Da har du ikke noe å klage på heller.

Jeg vil at motstanderne virkelig skal få kjenne på hva “This is Anfield” betyr.

Fyr løs!

Thomas.

PS!
Liverpoolblogg.no er nødvendigvis ikke 100% enig i Thomas Bergli sine meninger og ytringer.

Da har vi på bloggen mottatt ett bidrag fra en av våre lesere – Pål Vegard Eriksen tar for seg et tema som ikke så mange enda “tørr” ta opp. Andy Carroll, både pris, spillertype og måten han kom til Liverpool på blir tatt opp av vår seneste bidragsyter i Pål Vegard.

Brynje tok opp mye av det samme  for en stund siden, da ble det bra mye diskusjoner rundt Andy Carroll.

Et meget bra innlegg fra Pål Vegard og det er meget gode poenger som kommer frem av artikkelen hans.

Vi takker for hans bidrag og minner både han og andre om at det er bare og sende inn bidrag om dere har skrivekløe, det er akkurat det samme hva du skriver om bare det omhandler Liverpool. Send en mail til post@liverpoolblogg.no

Take it away Pål Vegard:

Liverpool handlet i nødverge, de trengte sårt en makker til nyinnkjøpte Suarez. De hadde penger, nok av penger. Det visste alle etter at Torres ble solgt, og på siste dag av transfermarkedet midt i sesongen ante det oss at en toppspiss ikke ville bli billig – spesielt ikke om han var britisk. Så kommer det store spørsmålet: Var det riktig å signere Andy Carroll til svimlende £35m?

Av Pål Vegard Eriksen

Ingen kan ta æren fra Andy Carroll for hans halvår i Premier League i sebrastriper. Han hadde utvilsomt gjort en god jobb i Newcastle og alle kunne se potensialet i den unge spissen. Fysikken hans er ekstrem, han har et tungt skudd og er sterk i hodespillet, både dueller og når det gjelder å score mål. Teknikken hans derimot, er så som så.

Litt vimsete og til tider heldig, krungler han ballen dit han vil ha den. Farten hans er ikke spesielt bemerkelsesverdig, han er ikke den kjappeste spissen i verden. Hans vilje og arbeidsmoral er også så som så. Enkelte ganger kjefter han mer enn han løper, både på med- og motspillere.

Liverpool på sin side, hadde mistet sin kanskje største stjerne og sin toppscorer til en rival, til britisk rekordsum på hele £50m. Dalglish fikk altså samme start som Benitez fikk i 2004, da Michael Owen besluttet å forlate skuta “for å vinne troféer”, like etter at Benitez var ankommet.

Den gangen hadde Houllier allerede bestilt inn en fransk toppscorer i Djibril Cissé, så det var ikke noe hast for Benitez. Dalglish på sin side, stod igjen med kun Luis Suarez og en ung og uerfaren David N’Gog. En spiss måtte inn – og det fort.

En annen ting var tidspresset. Torres’ overgang måtte vente ettersom Liverpool holdt på å kjøpe Suarez fra Ajax. Hadde sistnevnte klubb visst at vi hadde £50m etter Torres-salget ville de nok forlangt mesteparten av summen for Suarez. Torres og co holdt kjeft, dermed fikk Liverpool uruguayeren forholdsvis billig. Da først kunne de selge Torres.

Dette tok tid, og Torres fikk viljen sin bare et par dager før vinduet stengte. Dalglish og Comolli fikk det dermed travelt. Det verset rykter om at et £30m bud på Gomez var avslått, og mange flere rykter. Ergo var kanskje ikke Carroll et førstevalg i det hele tatt?
Etter helikopterturer verden over og andre interresante avisskriverier og twittermeldinger hit og dit, ble omsider Carroll bekreftet klar. En 23-åring med 6 mnd Premier League-erfaring i en middelmådig klubb, til britisk rekordpris. Jippi.

Hva forventes så av en spiss til £35m? Jeg vil si minst 20 mål i tilsammen alle turneringer over en sesong. Det må man kunne forvente, da en spiss er hentet for å score. Husk på at Torres kostet oss £20m i 2007, det er £15m mindre enn Carroll, og han forlot Anfield med en rimelig god scoringsrate.

Suarez kostet også omkring £20m, og ser ut til å score jevnt og trutt. I mine øyne blir Carroll rett og slett for stor, for tung, for treig. Han scorer ikke nok. Nå er imidlertid trioen Henderson, Adam og Downing hentet inn. Trioen som skapte like mange sjanser tilsammen i fjorårets sesong som hele Liverpool. Adams fantastiske cornere og dødballer, Downing og Henderson som begge kommer til innlegg og slår dem rimelig godt. Kanskje kan dette få fart på “bjørnen” vår? Men det forutsetter jo at Carroll er typen som setter sine sjanser…

Jeg er imidlertid skeptisk, og tipper Carroll scorer maks. 8-10 mål denne sesongen. Jeg er redd den store kostnaden var penger ut av vinduet. Aldri i verden om vi får dem tilbake, kanskje ikke halvparten engang, den dagen Carroll legges ut for salg. Fortsetter det som til nå, der han nærmest underpresterer, vil et salg komme fortløpende. Jeg er glad Comolli og Co har fylt på med litt briter, jeg er glad de kjøper ungt, og jeg er glad eierne viser engasjement og spytter inn midlene som trengs. Men jeg tror ikke kjøpet av Andy Carroll var godt nok gjennomtenkt og veid. Jeg tror vår nye manager og Comolli handlet i nødverge og at resultatet av handelen vil prege Liverpool FC i ettertid. Det blir litt dumt å plassere nummer 9, verdt 350 millioner norske kroner, på benken.

Kanskje dømmer jeg ham for fort? Kanskje overreagerer jeg? Men jeg tror aldri Carroll vil bli en stor hit på Anfield. Hadde han kostet £10-12m, hadde pipa hatt en annen lyd.

Da har vi fått litt input fra Trond Teigland, Trond Teigland driver denne bloggen og er en ihugga Liverpoolsupporter.

Vi håper han fortsetter å ville skrive (sammen med oss) slik at vi alle sammen kan få kuriositeter, tall og tull før de kommende og resterende kampene…

Tallenes tale er klare iallefall, vi vinner ikke på Emirates i dag.. Eller??

Take it away Trond:

0 Liverpool har aldri slått Arsenal på Emirates i PL (3 tap og 3 uavgjort)

1 Antall mål Arsenal har sluppet inn på Emirates siste 7 kamper

1 Liverpool har kun vunnet 1 av sine 6 siste kamper i London, øvrige 5 er tapt

2 De to mest treffsikre med pasninger i PL i år er Denilson 90.8%, og Abou Diaby 90.5%,

5 Andrey Arshavin har scoret 5 mål på 6 skudd mot Liverpool

6 Arsenal har holdt nullen i 6 av sine sju kamper på Emirates

8 Jens Lehmann er den keeperen som har klart å få flest kort I en sesong, med 8 i 2006-07.

8 Liverpool har tatt bare 8 poeng mot de nederste 4 lagene i PL denne sesongen

8 Arsenal har bare tatt 8 poeng mot nåværende topp 6 i PL.( Lavest av alle i topp 6)

10 Arsenal har ikke tapt hjemme mot Liverpool på 10 kamper

12 Antall kamper Pepe Reina har spilt mot Arsenal, enda ikke holdt nullen!

13 Liverpool har tatt 13 poeng mot nåværende topp 4.Best av alle i PL pr dags dato

14 Luis Suarez har skapt 14 målsjanser etter at han kom til Liverpool

14 – Liverpool har scoret i 14 kamper på rad i PL, lengst av alle lag

16 Arsenal har hatt flest forskjellige målscorer i PL i år med 16 forskjellige

20 Thierry Henry’s rekort i målgivende på en sesong, skjedde i 2002-03 (Pr Opta’s definisjon)

20 Robin Van Persie har scoret 20 mål, på sine siste 21 kamper i PL

23 Poeng er hva Liverpool har tatt etter King Kenny overtook, bare Manchester United med 25 har tatt flere i samme periode

47% Denilson har truffet mål på 47% av sine skudd i PL siden han kom til Arsenal

57% Arsenal’s seire med % with Eboue sfra start mot 58% uten

66 Raul Meireles har utført 66 taklingere i årets sesong

67% Andy Carroll’s treffprosent på sine skudd etter han kom til Liverpool. Han hadde 43% I Newcastle

73% – Jamie Carragher har truffet med 73% av sine pasninger denne sesongen (gjennomsnittet I PL er 76%.)

76% -Szczesny har en redningsprosent på 76 i år, Arsenals øvrige keepere har (Fabianski 71%, Lehmann 67%, Almunia 61%).(69% er forøvrig snittet i PL)

102 Antall skudd mot Arsenal så langt i år. (Lavest i PL)

139 Lucas Leiva har gjort fleste taklinger i PL før helgens runde

2000 – Februar dette år var siste seier for Liverpool mot Arsenal i London.

Ellers kan det jo nevnes at kamper mellom disse lag har oftest skapt tremålscorere i PL. Tidenes raskeste hat-trick i PL ble scoret av Robbie Fowler mot nettopp Arsenal, men det skjedde på Anfield