Hold deg oppdatert
Arkiv
Reisebrev – Ligacupfinalen toppet en fantastisk tur

Endelig kom øyeblikket 20 Liverpoolbloggere hadde gledet seg til over lengre tid, turen over til Liverpool som skulle krones med en tur til Nye Wembley og Liverpools møte mot Cardiff.

Forventningen før turen var som selvfølgelig høy, lite skulle en vite at forventningene ble møtt med leveranse av ypperste kvalitet. Fra dag én til man var tilbake igjen i Oslo var en opplevelse fra A-Å.

Turen i seg selv skulle starte 07.00 på Oslo Bussterminal for de fleste av oss, en tid som kan være umenneskelig for undertegnede, men denne dagen ble det lite overraskende enkelt å stå opp.

Jeg visste jeg skulle få en smakebit på om turen ville bli vellykket allerede ved innsjekking på Rygge, Ryanair var så elskverdige å kun la meg skrive ut hjemreisedokumentene, noe som vanligvis betyr en avgift på 60 pund for å ordne dette på flyplassen. Jeg plukket ut dama som så snillest ut i skranken, etter noe heving av stemmeleiet og ved å børste av gamle talenter innen salg ble det noe overraskende ordnet av den flotte dama bak disken. En nydelig start på turen.

Som seg hør og bør fikk jeg plassert en kald en allerede på bussen bort, for å roe ned reisenervene til et feststemt reisefølge ble det selvsagt fulgt opp med noen kalde på flyplassen, med gamle fotballkamper på skjermen og god stemning oss i mellom fikk vi den nødvendige oppvarmningen til turen.

Flyturen gikk så og si uten problemer, vi landet i Manchester som avtalt, og tok drosje videre til Liverpool. Før vi fant drosja fikk vi også en rolig smakebit på hvilke surrehuer som var på tur; da vi skulle telle antall som hadde kommet frem brukte vi fem forsøk med forskjellige resultat, noe som endte i at vi måtte bøye oss ned, og reise oss opp da Stig Magnus leste fra navnelista. Kan umulig ha sett smart ut på avstand, men dog enda mer moro for oss som opplevde det.

Etter innlosjering i de respektive hus og betaling for tur, samt mottakelse av finalebillettene var tiden inne for å oppleve litt av utelivet i Liverpool.

Det startet med Pizza Hut, erfarne reisefolk vet at det kan være smart å få i seg noe mat første dag på tur, et lite mattips for anledningen må være dobbel pepperoni med ekstra skorpe(noe i den turen) – god var den ihvertfall.

Stemningen var stigende og etter en stund gikk turen videre til Beehive – en hyggelig pubvariant hvor formen ble stigende og praten løsere.

Les første del av Truls sitt reisebrev for å se bilder fra stedene

Noen av oss gikk videre til Matthew Street, for undertegnede som på ingen måte er noen racer på alkoholen lenger skulle jeg få oppleve en vanvittig misforståelse med en lokal tigger. For da jeg ble spurt om penger var jeg i det rause hjørnet, jeg ga han fem pund, og ble forskrekket da han ba om fem til. Jeg reagerte noe i overkant da jeg syntes dette var umåtelig frekt, lite visste jeg at han skulle selge meg en pille av noe slag(det bør nevnes at jeg hverken tok eller fikk en pille). Gudene vet hva som gjør at jeg tiltrekker meg slike mennesker ute på gaten, situasjonen roet seg da snille Truls plukket frem dådyrøynene og sa de magiske ordene: Leo Casino, tett oppfulgt med et spørsmålstegn. Som det kjøpetrynet jeg er, og med et snev av spillegalskap var jeg ikke lei å be, Stig M, Axel Anfield(du må ha tillatelse av han for å ta navnet Anfield – legendarisk), Vegard og Henning var også en del av reisefølget til Leo.

Resultatet på Leo var lite overraskende i den formen man var i, godt ned(jeg har fortsatt ikke ringt kontofonen), noe som resulterte i at jeg i emo-stil valgte å gå meg en tur. Lykken på pokerbordet var erstattet med en uflyt av dimensjoner, så det var tid for å kjøle seg ned.

Å gå en tur uten jakke er vel ikke det smarteste valget jeg har gjort, ihvertfall når jeg har stedsans som en snegle. Jeg husker bruddstykker av at jeg var på steder jeg aldri hadde sett før, som ble oppfulgt av å titte etter drosje, noe jeg selvsagt aldri fant. Det endte noe vakkert med at jeg plutselig var utenfor Leo Casino igjen, gjennomført timet med da gutta skulle hjem igjen, Stig M hadde frakken min i hånda og alt endte godt. Gutta spiste på McDonalds, jeg fant noe annet. En god kveld med kanskje litt for mye kaldt ble avsluttet med nødvendig søvn.

Lørdag – bursdagfeiring til 20 i stil

Lørdag var bursdag for eget vedkommende, noe jeg egentlig bryr meg fint lite om, men å fylle år i Liverpool kan kun beskrives som legendarisk. Dagen startet på verst mulig måte, man skulle ha lært at å få i seg kaldt fra syv om morran ikke er godt for en utslitt skrott, men er man på tur så er man på tur. Første halvdel av dagen ble brukt sammen med Thomas Bakken, Axel Anfield og Rune Gysler. Sistnevnte ble tidlig en kulthelt på turen, mannen med godt humør, et apotek i treningsbuksa og en selvironi som kunne skapt fred i verden om alle hadde vært like. Legenden ble «offeret» for interne spøker og med gjentagende føling ble dette kjapt midtpunktet for humoren på turen.

Vi tok oss en gåtur rundt i Liverpool, noe som ble noe problematisk da kun én av fire hadde telefon, men med litt koordinasjon ble Liverpoolshopen nedfelt før vi endte opp på et verksted for reparasjon. Frokost, kjøp av artikler og selvsagt en oddskupong førte til at vi skulle få med oss fotball. Det endte vel opp med én rette på seks kamper, og fotballen ble avbrutt i pausen av den noe testosteronfylte sporten rugby, da passet det godt at resten av reisefølget kom på stedet vi satt – og turen gikk videre til Cafe Sports – restauranten til Carra.

Bortskjemt bursdagsfeiring

Her bestilte vi mat, og som en overraskelse til undertegnede ble det etter et par timer servert bursdagskake med koordinert bursdagssang. Et signert kort fra Carra var gaven fra stedet og gutta(jeg så han gikk inn bakveien da jeg var ute og tok litt frisk luft) – en flott opplevelse.

Ikke plukk det hardeste fra Gyslers lomme før du reparerer videre på dagen

Noen av gutta hadde en overraskelse til meg i etterkant, håpet lå enten i en tur på Melwood hvor Liverpool-gutta sang bursdagssang eller strippeklubb(er egentlig ikke fan, men var dagen for det). Noe overraskende ble turen endt opp på en hyggelig pub med karaoke, ikke det at jeg synger, men hadde tidligere nevnt hvor moro det er å se folk drite seg ut når sangstemmen plutselig matcher Aretha Franklin sin etter noen kalde. En fin avslutning på kvelden, fokuset lå jo på å være sosiale og ha det moro. Man kan si at lørdagskvelden innehold både sosial og god hygge. På mange måter.

Jeg benytter anledningen til å takke alle for å gi meg en fantastisk opplevelse på bursdagen 🙂

Søndag – kampnerver og tidlig avreise

Lørdagen endte fort opp i seng, dette gikk på rent instinkt etter en hard dag. Det var null problem å stå opp tidlig på søndagen, jeg tror bussen til Nye Wembley gikk i åtte-tiden om morgenen. En liten misforståelse fra arrangørene sørget for at bussen gikk litt senere, noe som ga Bakken en fin anledning til å ta en liten pause mens vi ventet. Mannen klarte stående å ta ti minutter på øyet, en utrolig morsom opplevelse å se, men jeg tror man måtte ha vært der få å se gleden i det.

Turen til Wembley gikk som forventet som en drøm, de fleste av Liverpoolbloggerne hadde plassert seg bak i bussen, og de lokale satt lengre fremme. Det ble etterhvert dratt igang allsang som seg hør og bør, stemningen ble etter hvert elektrisk i bussen, med den fengende Gary Macca- sangen som absolutte høydepunkt, bussen må ha sprettet bortover motorveien da desibelnivået var på sitt høyeste.

Da vi ankom Wembley var feststemte bloggere klare for kamp, men vi var der noen timer i forkant så vi brukte tiden på å suge inn stemningen rundt den flotte stadioen og ta oss en tur på den nærmeste puben. Både på puben og utenfor stadion var det allsang, Liverpool-fansen var som forventet i klart flertall og stemningen var elektrisk.

Selve kampen trengs ikke og forklares, det forventes at alle lesere fikk med seg den. Stemningen på stadioen kan heller ikke forklares, det må oppleves. Jeg satt med Truls, Stig M og Lucas-hater nr. 1, Miguel, i løpet av 120 minutter ble det felt tårer og skrik. Etter straffekonken gikk publikum totalt bananas, det er kun rundt fotball-rammer man ser voksne menn gi så mye kjærlighet til ukjente mennesker, man klemmer alle foran, bak og ved siden av seg på stadioen, en magisk opplevelse.

Turen hjemover gikk som en drøm, selv om jeg ærlig må innrømme at noe av turen gikk til soving. Litt mange inntrykk på én dag fører til ren utmattelse, men en opplevelse man aldri vil være foruten.

Mandag – hjemreise etter en fantastisk tur

Mandagen ble dedikert til hjemreise, en noe klønete billettbestilling endte opp med mellomlanding i Dublin. Det gjør ingenting når man er med hyggelige folk. Jeg kjente åtte personer fra reisefølget før avreise, det er alltid et spørsmålstegn om resten er snille og gode folk. Men for et reisefølge det var, jeg har ikke et vondt ord å si om noe av Liverpoolbloggerne, for en gjeng. God stemning fra start til slutt, for egen del var mandagen en noe slitsom opplevelse sosialt sett da jeg la igjen stemmebåndet på Wembley, men om jeg blir kronisk hes så er det fortsatt verdt det.

Man kom seg trygt hjem til slutt, jeg vil takke hele reisefølget for å ha bidratt til en fantastisk opplevelse. Og til resten så er det bare å kjempe om plassene til neste tur, en magisk opplevelse med det sosiale i fokus og fotball som indrefileen til slutt.

YNWA alle sammen.

11 Responses to Reisebrev – Ligacupfinalen toppet en fantastisk tur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

banner
Poll
Sorry, there are no polls available at the moment.
Siste kommentarer
  • Kjære, Jürgen Klopp (1)
    • Leiv: Man må ikke glemme den stallen Klopp har ikke passer til hans måte å spille på, det er Rodgers sitt lag. Og...
  • Liverpool berger ett poeng mot Arsenal (3)
    • Leiv: Kanskje Ward kan bli en åpenbaring på keeperplass? Tviler på ny keeper i januar så er spent på han etter gode...
    • Leiv: Pleier å bli endel mål når det spilles mot Arsenal. Håper virkelig ikke Mignolet får ny kontrakt, han er bare...
    • Tevje Tenold: Perfekt kamp. Men vi kan ikke forsette med den luringen vår i.mål. Når du scorer 3 mot Arsenal skal det...
  • Marko Grujic bekreftet klar for Liverpool (1)
    • Leiv: Spennende signering. Så får vi håpe Klopp klarer å kapre noen av sine tidligere elever fra Tyskland til...